Innlegg

Viser innlegg fra 2010

Begeistring i jobben!

Bilde
Jeg lar meg lett begeistre, og jeg har verdens beste jobb akkurat nå:

Jeg ringer rundt og reiser rundt til barnehager og tilbyr mine tjenester. Opplever jeg mye spennende og blir jeg godt mottatt? Ja, gjett om! Det er utrolig gøy og flott å få komme til en barnehage, du blir alltid møtt av små og store med nysgjerrige øyne og som gjerne deler med deg det de er interessert i. Bedre situasjon finnes ikke etter min mening.

Hvem er jeg? Jeg er Kari Anna som representerer virksomheten Alven. Alven setter ingen grenser for læring, men har ståltro (er det noe som heter det egentlig?) på andre menneskers evne til å utvikle sine egne ressurser, og det gis det bevis på hver dag.

Jeg blir så stolt av min egen faggruppe når jeg er i oppdrag for Alven. "Hele verden" burde få høre og vite hvor mye flott som skjer rundt om i barnehager, hvor stolte barnehagestyrere er over "sin" barnehage og over sine ansatte. Hvor mye arbeid som legges ned i barnehagene - ikke økonomisk gevinst…

Hva kan vi leke om sommeren?

Bilde
LEKETIPS 3 - morsomst hvis dere er minst 5 stykker :-)

Vi lekte masse hjemme hos oss da jeg var liten. Vi er seks søsken, og med to lekne foreldre med ditto lekne venner og familie var det alltid mye moro og latter :-)

Håper du også får det gøy med denne, eller med noen av de andre leketipsene som det står om denne bloggen. Fortell meg gjerne hvordan det gikk!

HATTELEKEN

Dette trenger dere
caps'er, sommerhatter og snåle luer til alle (minus èn) stoler og krakker til alle (minus én, for den som skal styre musikken) morsom musikk Slik gjør dere
Alle sitter med hver sin hatt/lue/caps (minus èn) - dess snålere utseende dess morsommere - musikken settes på.
Mens musikken går skal dere ta hatten/lua/caps'en til sidemann og sette på hodet.

Det spiller ingen rolle om du allerede har noe på hodet fra før; her er det om å gjøre å sikre seg!
Det er sidemannen på andre siden av deg som skal sørge for å ta fra deg.

Dere bestemmer selv fra hvilken sidemann dere tar fra, men alle må natur…

Hvor tolerant skal man være i forhold til barn?

Dette er et veldig generelt spørsmål, men det jeg skal ta for meg i innlegget er en helt konkret opplevelse. Jeg lurte på hvilken overskrift jeg skulle sette på dette blogginnlegget.

Jeg funderte litt på disse: Når er det greit at barn forstyrrer? Kan barn forstyrre? Forstyrrer barn? I denne omgang mener jeg i betydningen at, eller om, de høres? For noen er kanskje dette kontroversielle spørsmål, eller gammeldagse spørsmål. I dagens virkelighet er det nok minst provoserende å stille spørsmål om barn trenger veiledning, men overskriften jeg landet på ble altså om hvor tolerant man skal være.
Sett at du kommer inn i en togkupé. Du er sliten etter et jobboppdrag, eller hva som helst. Du har bestilt plass i komfortvogn, i tillegg til at du også har betalt ekstra for dette. Du har tilgang til nettet og har tenkt å roe kvelden ned med litt surfing, eller få notert noen refleksjoner fra dagen før de går i glemmeboka.

I komfortvogna er det stille, bortsett fra en pappa med sitt barn i barnehag…

LEKETIPS

Bilde
Foreldremanualen skriver om Ikea som har startet et prosjekt de kaller for 'Playreport'. Prosjektet går ut på å finne ut hvor mye barn og voksne leker sammen. Interessant! Undersøkelsen viser at barna heller vil leke med voksne enn å se på TV. De voksne synes at leken bør være lærerik, mens barna synes det er viktigst at leken er gøy :-)

Klart barn vil leke fordi det er gøy! Vi voksne må bare la vær' å tenke på at alt skal være så "produktivt" hele tiden; så får vi det moro vi også :-) Men så er det det at mange voksne synes det er vanskelig å leke; de har glemt hvordan det var å leke...

MITT LEKETIPS TIL VOKSNE
SOM HAR GLEMT HVORDAN MAN LEKER: Kom i lekemodus ved å gå rundt omkring i stua, kjøkkenet og andre rom, sammen med barnet ditt - og gjerne med en annen voksen (ekstra moro!) - pek på forskjellige ting; som ei lampe, et bord, en avis, osv., men benevn det med noe annet enn det det er. Jo villere, dess bedre; tyrefekter, giraff, fossefall, regnvær, osv.
Dett…

Eksplosive barn

Bilde
(min egen oppsummering av boka)

Ross W. Greene, Pedagogisk Forum 2005.

(ISBN 82-7391-122-5)


Barn preget av problematferd som raseriutbrudd, impulsivitet, svingende humør og verbal og fysisk aggressivitet trenger hjelp. Det skjønner vi alle. Men hvordan skal vi hjelpe for at barnet skal få mest mulig nytte av hjelpen? Hvordan kan foreldre og andre gi barn som trenger det den optimale hjelpen?



I. Ikke-fleksible og eksplosive barn
II. Grunnleggende ferdigheter
III. Voksne som hjelpere – kontra som fiender
IV. Brukervennlig miljø
V. Kurvmodellen


I. Ikke-fleksible barn og eksplosive barn

- også kalt barn med lav frustrasjonstoleranse -

Evne til fleksibilitet og evne til å takle frustrasjoner er ikke en selvfølge hos barn. Vi tar mange ganger for gitt at alle barn er like når det gjelder slike ferdigheter. Denne misforståelsen gjør at mange voksne tror at ikke-fleksible og eksplosive barn ikke vil oppføre seg ordentlig og ikke vil håndtere frustrasjonene sine på en akseptabel måte. Slik…

Samlivsbrudd og barneperspektivet

Nettstedet barnehage.no har denne uken to artikler om samlivsbrudd og barneperspektivet."Fire av ti barnehager har opplevd å bli dratt inn i en konflikt i forbindelse med samlivsbrudd. (...) Brudd i den tradisjonelle familiestrukturen blir mer og mer vanlig. Men det er fortsatt en opprivende prosess, som er utfordrende for oss som jobber i barnehage." Denne uttalelsen står i artikkelen Viktig rolle ved brudd.Artikkelen sier at det ikke er barnehagepersonalets jobb å ta stilling ved en eventuell skilsmissekonflikt. Personalets ansvar er å ivareta barnet ved å gi omsorg og trygghet. Kanskje er barnehagen noen ganger det eneste stedet hvor barnet opplever stabilitet, og hvor det kan få ro til å bare være barn uten å bli påvirket av voksnes ubalanse. "Om barnehagen forbereder barnet – og gjør det bevisst på at nå skal han til mamma, eller nå skal han til pappa — kan det være til stor hjelp. I samtaler med barnet er det også viktig å vise ekstra omsorg. Noe så enkelt som å s…

Ser du andre?

Jeg abonnerer på Barnehageforum.no - der er det mange artikler som tar opp temaer jeg interesserer meg for, og som jeg kunne tenke meg å dele. Nedenfor har jeg "sakset" fra en slik artikkel, men jeg har gitt den ny overskrift. Det er Ivar Haug som skrev dette 25.05.09, under overskriften 'Blir du sett, eller...?'  Kjenner du til den ufullstendige oppfinnelsen som for 40 år siden bidro til å bane veien for likestiling mellom kjønnene? Den vi bruker hver dag, de fleste av oss. Som bare er der men som skaper en liten krise når den svikter. Oppvaskmaskinen. Genial som et 1. trinn men med alvorlige mangler fordi oppfinnelsen aldri ble fullført. Når kopper og kniver er vasket og tørket blir de av en eller annen grunn stående inne i maskinen. Dette kan lett føre til opphopning av grisete skåler på benken og mangel på teskjeer i skuffen. Men takket være deg, engelen som raskt tømmer og fyller og drar over benkene med en nyskylt klut, ordner det seg. Uten å gjøre noe …

Doktorgrad i gråt og omsorg i barnehagen

Da jeg gikk på Høgskolen i Vestfold, førskolelærerutdanningen, fikk vi ved noen anledninger høre Else Foss snakke om etikk og makt. Hun la inn over oss alvoret ved å være en voksen omsorgsperson overfor barn.
Det ligger mye makt i det å være voksen med ansvar for barn. Denne makten må ivaretas med stor ydmykhet. Det skal så lite til for at helt "vanlige" væremåter blir til maktmisbruk, spesielt overfor barn.

Nå har Else Foss tatt en doktorgrad i 'Gråt og omsorg i barnehagen' og om ”Den omsorgsfulle væremåte. En studie av voksnes væremåte i forhold til barn i barnehagen." Og via en feltstudie av gråt påvises det hva som faktisk fremmer og hemmer barns livsmuligheter i barnehagen.

 Jeg referer:Studiens overordnede funn tar utgangspunkt i de meget få observasjonene hvor voksne oppførte seg på en negativ måte overfor gråtende barn. Å ignorere barnegråt ved å unnlate å se, høre og berøre barna, omtales i avhandlingen som omsorgssvik – selve motsatsen til den omsorgsfu…

BARN OG PSYKISK HELSE, noen gode hjelpelenker

KURS I FAMILIESAMTALER:


"Kurs i familiesamtaler med barneperspektiv, er en god forberedelse til å håndtere de endringer som er foreslått i Helsepersonelloven (Ot.prp. nr. 84 (2008-2009). Forslaget vil gi barn med foreldre som har psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade rettigheter som pårørende. De vil få rett til informasjon og nødvendig oppfølging."


(Via foreningen Voksne for barn vfb.no og oppvekstbanken.no)
http://www.oppvekstbanken.no/xp/pub/venstre/gul/start

INFORMATIVT HEFTE som kan skrives ut og brukes i bhg:
http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00012/Se_meg_i_barnehagen__12621a.pdf
ILLUSTRERENDE PAPIRDUKKE som viser ulike følelsesuttrykk:
http://www.mentalhelse.no/filestore/postkort.pdf

ARTIKKEL I DAGBLADNETT, et program for foreldre, lærere og barn:
http://www.dagbladet.no/kultur/2008/12/29/559982.html
Flere artikler om samme tema:
http://deutroligearene.no/media/

Forelder - du er god nok!

Det er ikke alltid like lett å være forelder eller voksen for barn. Jeg bruker begrepet "voksen for barn" fordi det er mange som bor sammen med andres barn, eller som bor sammen med barn som ikke har barn selv. Det er ikke alltid "ekspertene" i media gir foreldre, og andre voksne, støtte på at de er gode nok når de gjør sitt beste. Jeg foreslår at du begynner med deg selv og din historie som utgangspunkt. Andre muligheter har du egentlig ikke. Å få barn er som å plante et frø fra en umerket pakke. Du har en vag tro på at du kommer til å få tusenfryd. I stedet får du orkidéer, roser, fioler, solsikker ... Men alle er vakre. Som deg. (Pam Brown) Som foreldre og foresatt har man stort ansvar og gjerne enda mer skyldfølelse/dårlig samvittighet, men uansett har du bare den du selv er å ”bruke”. Begynn med å tenke at det MÅ være godt nok. Vi fedre avtar i størrelse etter som vi blir eldre – men det gjør ikke vår kjærlighet. (Peter Gray)