Alvens pedagogiske fagblogg er ment som et supplement til Alvens egen nettside.

Laster inn...

5. januar 2015

Barndommens elv

-->
Barndommens elv 

Elven flyter stille gjennom dalen som før,
men der er dog et skille i erindringens slør.

Jeg hører ikke lenger den samme melodi
i skvulpenes refrenger som i barndommens tid.

Jeg sanser ikke nå eventyrets drøm,
når en barkbit grå drar forbi i elvens strøm.

Den er hva den er, et dødt stykke tre,
uten mast og rær som et barnesinn kan se.

I barnets drømmeverden var jeg skipper om bord,
som dro ut på ferden rundt farefull jord.

Men drømmen er forbi, erstattet av voksen logikk,
som ikke kan gi et barnesinns blikk.

Men barn vil alltid gå langs elvens bredd,
og følge trebiter små på eventyrferd.
(Einar Pedersen)

(Innlegget ble første gang publisert i 2011)

Kari Anna med Amerikakjole (ca.1960)

Fortellingenes fortryllende verden

-->
Da jeg begynte på skolen og vi fikk gjenfortellinger som arbeidsoppgaver, husker jeg at det ble en lett match for meg. Gjenfortellingene var såkalte ’Molbohistorier’ fra Danmark, men omskrevet til norsk.

Ikke at jeg hadde så lett for skolearbeid, selv om jeg syntes det var gøy på skolen, men å gjenfortelle Molbohistoriene fikk jeg til.

Mange år senere tenkte jeg på hvorfor det gikk så lett for meg med disse gjenfortellingsoppgavene. Da kom jeg til å tenke på min danske Morfar, som visstnok var en mann med lun humor og glimt i øyet. Jeg husker at vi barnebarna fikk lov å sitte i sengen hans da han var syk, mens han fortalte oss historier med stor innlevelse. Og Molbohistoriene som han selv hadde hørt fra han var barn, syntes han nok var god underholdning til oss barnebarna også.

Nå skal det nevnes at min Morfar ikke levde lenger enn til jeg var fylt tre år, så det at jeg syntes disse Molbohistoriene på skolen virket kjente, kan bare bety at fortellingenes fortryllende verden setter seg tidlig i et barnesinn!

(Dette innlegget ble første gang publisert i 12.10.2011)

Min danske Morfar som jeg beundret

Du kan lese 'Molbohistorier' her.



1. januar 2015

Slik kan det bli fred på jord...

Jeg kom over et dikt av Rolf Jacobsen, og tenkte: - Slik kan det bli fred på jord! Jeg deler diktet med dere:

NÅR DE SOVER

Alle er barn når de sover.
Da er det ikke krig i dem.
De åpner hendene og puster
i den stille rytme som himlen har gitt menneskene.

De spisser munnen som små barn
og åpner hendene halvt alle,
soldat og statsmann, tjener og herrer.
Stjernene står vakt da og det
er en dis over hvelvene,
noen timer da ingen skal gjøre hverandre ondt.

Kunne vi bare tale til hverandre da
når hjertene er som halvt åpne blomster.
Ord som gylne bier
skulde trenge inn der.
- Gud, lær mig søvnens sprog.

29. desember 2014

Den som blir elsket lærer seg å elske


-->
Opplevelser setter spor i sinnet
Sterke opplevelser setter spor i sinnet, i kroppen. Om du er en person som har et kraftig temperament, vil vonde opplevelser, motgang og provokasjoner, ripe seg kraftigere inn i sinnet ditt enn om du er en person som er født med et mildt temperament.

Som modelleire
Jeg ser for meg kroppen vår som en klump modelleire som får ulike spor når noe skjer. Dess sterkere temperament vi har, dess sterkere kan en opplevelse kjennes, og dess dypere spor vil denne opplevelsen gi den formbare kroppen vår og sinnet vårt.

Selv om opplevelsene tilsynelatende glattes ut når man vokser til, vil man allikevel senere i livet risikere å møte liknende opplevelser som framkaller minnet som sitter i sporene i kroppen vår.

Å møte vonde minner uforberedt, er den verste måten å gjenkalle disse opplevelsene på. Kroppen får behov for å reagere med motreaksjon i form av at man selv blir en angriper, en overgriper, og ”destruerer” andre. Eller at man bryter sammen og ”destruerer” seg selv.

Hvilken holdning vi har, har mye å si for utfallet av et møte
Hvilken holdning vi har til barn, har veldig mye å si for hvordan vi klarer å møte de, og for hvilket resultat det blir av dette møtet og hvordan de klarer seg siden i livet.

Hvis vi har en holdning til ”umulige” barn at de må ’skjerpe seg og ta seg sammen’, er møtet med barnet allerede mislykket. Fordi barn som er ”umulige og håpløse” er barn som har så store utfordringer og har det så vanskelig med seg selv, at de helt og fullt trenger voksne som har en holdning til de at det er de voksnes ansvar at barn har det bra, at barn mestrer hverdagen sin og er ”spiselige” for andre barn og voksne.

Holdningen vår er avgjørende for at disse barna skal mestre seg selv og ha en god dag, ikke bare én dag, men hver dag, hver uke, hver måned, hvert år; så lenge de trenger støtte.

Den som blir elsket lærer seg å elske
Jo fortere vi klarer å mobilisere en holdning på at dette barnet skal få en positiv opplevelse av og fra meg, og en positiv opplevelse av og fra andre voksne og andre barn, ikke bare én men mange mange ganger, igjen og igjen få positive opplevelser.

Først da kan vi snu barnets selvtillit til å bli positivt, først da kan vi bygge opp en forsterkning rundt det som er vanskelig for barnet, det som skjer inni det, i barnets kropp og sinn.

Å skape denne positive spiralen er det viktigste voksne kan bidra med av forebyggende arbeid for at dette ”umulige" barnet kan få et godt liv, fordi vi støtter det i å utvikle en positiv opplevelse av seg selv og sitt eget temperament.

Den som lærer å elske seg selv vil også kunne bli et godt medmenneske.

(Dette innlegget ble første gang publisert 17.06.2010)

1. desember 2014

Foreldrerollen - service vs. kjærlighet?

Boka 'Foreldrerollen' er skrevet av Anne Nielsen, og gis ut på Cappelen Damm forlag. Den forteller om foreldrerollens ulike utfordringer, og setter fokus på foreldrene som 'De voksne' som har ansvar for å skape rammer og grenser, og klare å stå i det til barnets beste.

Forlagets egen bak-på-boka tekst:
Hvorfor er dagens foreldre så ettergivende og usikre? 
Mange foreldre overbeskytter barna og blander sammen service og kjærlighet. De gir barna mye makt som ikke følges av ansvar. Vi ønsker oss glade og fornøyde barn, men får i stedet små prinser og prinsesser som ikke lærer å ta hensyn til andre. På skolen blir det ofte bråk, fordi alle forventer oppmerksomhet og service.
Forfatteren gjennomgår ulike oppdragelsesstiler og tydeliggjør hva man kan forvente av barn på ulike alderstrinn. Hun forklarer hvorfor dagens barneoppdragelse er ettergivende og hvilke konsekvenser det får. Her får du gode tips om personlig autoritet i praksis, og om hvordan du kan unngå skyldfølelse. Boken inneholder mange eksempler foreldre vil kjenne seg igjen i.


Å oppdra barn krever handlekraft og vilje til å stå oppreist selv når ungene ikke liker det vi bestemmer. Ta foreldremakten tilbake og bli en trygg voksen som barn kan stole på!

Denne boka er den beste foreldreveiledningsboka jeg har lest noen gang, og jeg har lest oppdragelseslitteratur i 30 år. Teksten er konkret, delt inn i oversiktlige kapitler og lettfattelig skrevet, selvom den går i dybden. Den kan leses litt og litt, og brukes som oppslagsbok.

Boka er sterkt å anbefale, ikke bare for foreldre, men også for alle andre som har med barn og gjøre!