Innlegg

Viser innlegg fra 2011

Barns egne uttrykk etter traumatiske opplevelser

Bilde
Etter 22. juli 2011 og den dagens grusomme hendelser, har medier vært gode på blant annet å gi råd om hvordan samtale med barn om dette. Familie & Medier har en god side, som jeg refererer litt fra:   La barn forklare
 Det er viktig at barna selv også setter ord på det de ser og hører. Hva oppfatter de, og hva tenker de om det som har skjedd? La dem gjerne tegne ting de har sett på nyhetene, eller skrive små brev eller dikt om det de ser og hører. På den måten får barna selv bearbeide sterke inntrykk.

 Selv vil jeg fortelle deg tre hverdagshistorier (navnene er fiktive) - om barns egne uttrykk etter traumatiske opplevelser - fra mitt arbeid som sykehuspedagog på en barneavdeling. På barneavdelingen fikk vi nærkontakt med barn, ungdom og voksne i sorg og fortvilelse, men også i glede heldigvis.  ANDREAS Andreas på nesten 3 år satt med meg på lekerommet. Vi hadde malestund. Andreas hadde fått et stort, godt maleark. Han og noen andre barn satt dypt konsent

Vil slå et slag for lesing i barnehagen

Det kan aldri bli for mye lesing i barnehagen, tror jeg :-) Vi vet at jo mer barn blir lest for - og dess tidligere vi starter - jo bedre lesere òg skrivere! blir de når de kommer opp i skolealder. Dessuten er det så mange andre fordeler; sosial utvikling, kulturell utvikling, emosjonell utvikling... og så videre og så videre. Bare fordeler med andre ord! For ikke å snakke om at det er gøy og underholdende med litteratur :-) Lesefrøsidene hos Lesesenteret kan gi deg som voksen inspirasjon, så sett i gang; jo før jo bedre...

LÆRERE PÅ BARNEHAGEBESØK - skoleforberedelse

Jeg savner lærerne i barnehagen! Ikke fordi jeg mener de må være der som et personale, men jeg savner at de kommer på besøk, som skoleforberedende tiltak for førskolebarna. Hospitering Vi er opptatt av at vi som jobber i barnehagen skal vite noe om hvordan barna får det i skolen, men det er faktisk like viktig for barna som begynner på skolen at lærerne vet noen om hvordan barna har hatt det i barnehagen. Det er deres status når de kommer til skolen, men hvis ikke lærerne vet noe om det – ved eget besøk – så vil det heller ikke få naturlig status å snakke noe om det. Ditto vil ikke barna oppleve at det de har med seg av kunnskap og erfaring fra barnehagen teller i skolen; det som ikke blir snakket om kan ikke være viktig. Jeg tror det er flere førskolelærere som har hospitert i skoler, enn det er lærere som har hospitert i barnehager. Selv har jeg både hospitert og jobbet i skolen, og fått verdifull erfaring fra dette som jeg har tatt med tilbake til barnehagen. Denne erf

Fra dramalek til lekende forestilling

Bilde
Lierposten 3. februar 2011 Drama er gøy! Det synes barn og voksne i Akebakken barnehage i Lier. De inviterte derfor Alven til å kurse de enda mer i hvordan man kan dramatisere leken, hvordan improvisere fram lekesituasjoner som utvikler leken, og som utvikler de voksne til å bli enda mer lekne. To grupper barn fikk tilbudet; det var HokusPokus og VirreVirreVapp *de har så morsomme navn på avdelingene i Akebakken barnehage*. Første målet for HokusPokus (2 åringer) var å få alle med i aktivitetene når vi hadde dramasamlinger. Det er alltid noen barn som er 'frampå' og noen som er 'tilbaketrukket'. Barn skal få være som de er - og respekteres for det - men en pedagogisk tanke er å legge til rette for at de får prøvd seg på noe utover det utviklingsstadiet de er på i øyeblikket. Det første målet for VirreVirreVapp (4 åringene) var å få de til å samarbeide med hverandre. Det er en begynnende utfordring for et menneske som hittil har vært mest selvsentrert.

Lek i snø - en vinterlek

Bilde
LEKETIPS 4 - kan lekes både ute og inne :-) Jeg har nettopp kjøpt boka ’Moro-vers’ av André Bjerke. Svein Nyhus har illustrert den, og Aschehoug har gitt den ut i 6. opplag i 2009. Mange morsomme vers, selvfølgelig. Bare å ta for seg. Frotse i ord og rim. Jeg slo opp på ’En labyrint’ – det siste moro-verset i boka. Da fikk jeg en idé! EN LABYRINT En labyrint! Du store min! Så spennende! Der går vi inn. Gad vite hvor vi kommer hen? Og mon vi slipper ut igjen? Det finnes vel en utgangsport,  men det er lett å gå seg bort i slik en veldig labyrint, for sett at gangen ender blindt! Tror du vi er på riktig vei? Ja, kjære deg, det håper jeg! Jeg er litt redd, naturligvis. Der slapp vi ut -  å, takk og pris! Nyhus har illustrert verset med et fortvilet monster som ikke finner veien ut av en megalabyrint, som strekker seg over to hele boksider. Idéen min er å leke dette verset med barna. I barnehagen har vi megastore legoklosser og puteklosser, som vi kan bygge labyrint av

Jevnaldrendes betydning - de likeverdige

Bilde
At barn inspireres og lærer, først og fremst av hverandre, har jeg et typisk eksempel fra i dag, fra vår lille tur på snøføre, med gjengen vår i "min" barnehage. Gjengen er tolv 2 1/2 og 3 åringer, som har vært en fast turgruppe siden tidlig i høst. Da vi startet opp turgruppa i høst, ønsket vi selvfølgelig å legge til rette for at barna raskest mulig skulle oppnå turglede og mestringsglede. Ved å gi barna oversikt og dermed kjenne på å ha kontroll, mente vi at de ville bli trygge på hva det innebærer å gå på tur. Vi ønsket å legge til rette for at de kom til turdagen med gode og glade forventninger. Vårt faste turprogram Vi lagde oss en fast turplass, og en fast ”turløype” dit. I høst var det mange av barna som skulle sove etter lunsj, så derfor la vi opp turen til å komme tilbake til avdelingen for å spise lunsj. Fast ”program” på turen har selvfølgelig vært å gå selve ”turløypa”, og se hva som barna finner interessant på sin vei. De er helt klart hverandres stø

Engstelige barn og uvitende voksne...

Det var i den sårbare 9 års alderen, og hvor jeg var spesielt redd for uvær og ulykker. På radio og i aviser (jeg ble skånet for nyheter på tv), hørte og så jeg at sterk vind og storm rundt omkring i landet blåste av mange hus tak, eller skadet husene på andre måter. Dette opplevde jeg som veldig skremmende. En dag klarte jeg ikke å ”bære” dette alene lenger, så jeg sa det til moren min. For noen høres det sikkert rart ut at jeg ventet med å fortelle om det som jeg var redd for, men jeg skulle være stor og flink og klare ting selv. Da går man ikke og ”sipper” til moren sin for alt mulig! Men denne gangen ble det for mye for meg, så jeg følte nok behov for at en voksen sa noen trøstende ord om å passe på meg, og slike ting. Imidlertid var det ikke slik jeg ble møtt… Det eneste jeg fikk høre var: ”Puh! Det er da ikke noe å være redd for!” Så fikk jeg et blikk som var litt undrende; som om hun trodde jeg ikke virkelig mente at jeg var redd. Jeg husker jeg tenkte: ”Kan du ikke holde