Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2015

Barndommens elv

Bilde
--> Barndommens elv  Elven flyter stille gjennom dalen som før, men der er dog et skille i erindringens slør. Jeg hører ikke lenger den samme melodi i skvulpenes refrenger som i barndommens tid. Jeg sanser ikke nå eventyrets drøm, når en barkbit grå drar forbi i elvens strøm. Den er hva den er, et dødt stykke tre, uten mast og rær som et barnesinn kan se. I barnets drømmeverden var jeg skipper om bord, som dro ut på ferden rundt farefull jord. Men drømmen er forbi, erstattet av voksen logikk, som ikke kan gi et barnesinns blikk. Men barn vil alltid gå langs elvens bredd, og følge trebiter små på eventyrferd. (Einar Pedersen) (Innlegget ble første gang publisert i 2011) Kari Anna med Amerikakjole (ca.1960)

Fortellingenes fortryllende verden

Bilde
--> Da jeg begynte på skolen og vi fikk gjenfortellinger som arbeidsoppgaver, husker jeg at det ble en lett match for meg. Gjenfortellingene var såkalte ’Molbohistorier’ fra Danmark, men omskrevet til norsk. Ikke at jeg hadde så lett for skolearbeid, selv om jeg syntes det var gøy på skolen, men å gjenfortelle Molbohistoriene fikk jeg til. Mange år senere tenkte jeg på hvorfor det gikk så lett for meg med disse gjenfortellingsoppgavene. Da kom jeg til å tenke på min danske Morfar, som visstnok var en mann med lun humor og glimt i øyet. Jeg husker at vi barnebarna fikk lov å sitte i sengen hans da han var syk, mens han fortalte oss historier med stor innlevelse. Og Molbohistoriene som han selv hadde hørt fra han var barn, syntes han nok var god underholdning til oss barnebarna også. Nå skal det nevnes at min Morfar ikke levde lenger enn til jeg var fylt tre år, så det at jeg syntes disse Molbohistoriene på skolen virket kjente, kan bare bety at fortellingenes fort

Slik kan det bli fred på jord...

Jeg kom over et dikt av Rolf Jacobsen, og tenkte: - Slik kan det bli fred på jord! Jeg deler diktet med dere: NÅR DE SOVER Alle er barn når de sover. Da er det ikke krig i dem. De åpner hendene og puster i den stille rytme som himlen har gitt menneskene. De spisser munnen som små barn og åpner hendene halvt alle, soldat og statsmann, tjener og herrer. Stjernene står vakt da og det er en dis over hvelvene, noen timer da ingen skal gjøre hverandre ondt. Kunne vi bare tale til hverandre da når hjertene er som halvt åpne blomster. Ord som gylne bier skulde trenge inn der. - Gud, lær mig søvnens sprog.