Alvens pedagogiske fagblogg er ment som et supplement til Alvens egen nettside.

14. januar 2010

En god barnehage, en veldig god barnehage, drømmebarnehagen?

I dag ble jeg begeistret - igjen!

Eldste sønnen min sier jeg blir euforisk når jeg begeistres, og det er godt mulig, men det står jeg ved :-) Ikke noe galt med det?

Som en del av jobben i min virksomhet Alven, ringer jeg rundt til barnehager i Drammensdistriktet for å selge mine tjenester. Fortrinnsvis snakker jeg med styrere om hva deres barnehage er opptatt av. Det er en spennende del av jobben, blant annet fordi jeg får lov å få innsikt i andres tanker og engasjement.

I dag ringte jeg til Eplehagan andelsbarnehage i Mjøndalen, og snakket med daglig leder Tonje Klippen. På deres hjemmeside står det blant annet at  "Vi er delt i fire avdelinger; Platon og Vivaldi for de minste og Ibsen og Newton for barn fra 3 til 5 år." (Min kursiv)

Da jeg spurte om disse gruppenavnene, fortalte Klippen med stor begeistring om førskolelærerne som tar utfordringene på alvor, og fører barna inn i en spennende verden med henholdsvis tenkning, musikk, litteratur og fysiske lover :-)
Med andre ord: Rammeplanens fagområder satt inn i en sammenheng som nok ikke bare er spennende og utviklende for barna, men sikkert nesten like mye for de voksne? Jeg tenker i hvert fall at voksnes engasjement smitter lettere over på barn, når dette engasjementet er ekte!

Ikke nok med det; førskolebarna går i førskoleklubben på 5 (fem!) stykker om gangen, ikke på 12 og 15 som i mange andre barnehager. Det må være godt å være førskolebarn i denne barnehagen når man er så få barn om den voksnes oppmerksomhet og oppfølging :-)

Hva er oppskriften?
Hva er hemmeligheten med å få til dette opplegget?

Hvordan skaper man drømmebarnehagen?

Jeg spurte daglig leder Tonje Klippen om dette; og hun sa at det er viktig for henne som leder å selv være tilstede i barnehagen. Være tilstede ved å trå til, selv ta tak et eller tre når det er nødvendig i det daglige arbeidet - slitet! (min anmerk.) - gi klare tilbakemeldinger om hva som hele tiden er tanken bak prioriteringene - det vet alle: det handler virkelig om prioriteringer! (min anmerk.) - og holde fast ved det man har satt seg fore.

Min korte oppsummering blir:
Når man har en god idé; hold fast ved den også når det røyner på og du møter motstand!
Bruk din autoritet som leder på en positiv måte ved å selv være en god rollemodell, og ved å holde oversikten og minne dine medarbeidere på at man kommer til lyset i tunnelen bare man går langt nok, og lenge nok :-)

Lykke til med å skape din drømmebarnehage!

10. januar 2010

Supernytt for barn

BarneVakten skriver på sine sider om NRK Super med Supernytt - om de nye sendingene som blant annet gir egne nyhetssendinger for barn:


"Gi barna innblikk
– Målet med Supernytt er å gi barn innblikk i det som foregår i verden på en måte de begriper, har nytte av og opplever som interessant, forteller Hildri Gulliksen.
– Ved å gi barn kunnskap og sette nyheter inn i en sammenheng, tror vi også at vi kan bidra til å dempe frykt, forklarer redaksjonssjefen."

Jeg husker godt da jeg var cirka ni år - åtte til ni års alderen er preget av at mange inntrykk kan oppleves spesielt sterkt - det var sterke stormer som raste på høsten, og media viste blant annet bilder og film av hus hvor takene ble blåst av på grunn av sterk vind. Dette syntes jeg var utrolig skremmende; at vind kunne være så sterk at huset vårt kunne bli ødelagt, at hele taket kunne blåse av!

Jeg gikk til moren min med min bekymring; far var mye borte på den tiden, og sa at jeg var redd fordi det blåste så mye. Moren min bare føyset min bekymring vekk med at "Det er da ikke noe å være redd for!" Selv hadde jeg håpet - eller  rettere sagt ønsket; jeg visste vel i mitt stille sinn hva hun antakelig ikke ville gjøre, men jeg ga henne en sjanse - at hun skulle holdt rundt meg og for eksempel sagt: "Det er ikke farlig når det blåser fordi jeg passer på deg! Far og jeg passer på deg, og nå kan vi snakke litt om hvorfor du er redd fordi det blåser." 

Jeg var stor nok til å se og bli redd for en nyhet som ble servert av media, men jeg var ikke stor nok til å vurdere det som ble servert. For eksempel bodde vi på indre Østlandet, og der har det vel aldri skjedd at det har stormet så mye at tak blir blåst av hus. Men når jeg selv så at hustak ble blåst av, så visste jeg ikke mer enn det jeg så på TV. Moren min var verken bedre eller verre enn mange andre foreldre på den tiden; hun mente antakelig at hun beroliget meg nok når hun sa at det ikke var noe å være redd for!

BarneVakten skriver videre at
"Tradisjonelle nyhetssendinger er produsert og beregnet for voksne, og Barnevakten oppfordrer generelt til at barn i stor grad skjermes for nyheter av den grunn.
– Men det er bare positivt at barn kan få innblikk i nyheter når programmet blir laget på barns premisser, sier Thomassen."

I mitt voksne liv har jeg ofte "spart meg selv" for å bli servert visuelle nyheter; det har fortsatt en veldig sterk virkning på meg. Jeg liker best å få nyhetene via radio... ikke føler jeg for at jeg må få med alle nyheter heller, men jeg synes det er et bra tiltak av NRK Super å lage egne nyhetssendinger for barn!

9. januar 2010

Klokt innspill om barn i kulde

Gratisforumet 0-6 har innspill om barn i kulde.
En innsender stiller spørsmålene:
Hvordan å få med seg barn ut (når foreldrene ikke vil)?
Hvordan å få med seg ansatte ut (når de ikke vil)? 


Det er en fast spaltist (såkalt ekspert; jeg er ikke veldig glad i det uttrykket særlig når denne eksperten skal svare på "alt" fra her: kulde til f.eks. atferdsproblemer) som svarer på spørsmål i Gratisforumet 0-6, og det kan være vel og bra, men jeg synes at til disse spørsmålene er det en annen innsender - Jannicke - svarer med disse (etter min mening) mer kloke ord enn eksperten:


"Jeg jobber i en barnehage på hedmark. Her kan vi være ute med barna frem til - 20(i forhold til vind o.l.). Vi deler oss litt opp. Noen barn er aldri ute når det er så kaldt. Dette kan være på grunn av at de lett blir kalde(noen fryser fortere en andre), eller de er for små og beveger seg lite, eller de har astma, har akkurat vært syke osv. Her hos oss går en eller to voksne ut med noen av barna, og er ute i alt fra 20 - 60 min. Vi følger godt med på ansiktene deres og passer på at de er i bevegelse. Ønsker noen å gå inn, får de det."

Når eksperten blant annet svarer at:
"Personalet har en jobb å gjøre. I den jobben hører det med å være ute i all slags vær. Dette er, slik jeg ser det, ikke et diskusjonstema. Hadde jeg kommet opp i en slik situasjon, ville jeg vært kompromissløs. Ikke bare har de plikt til å gå ut, de har også plikt til å gjøre det med et smil og sørge for at det blir hyggelig for alle andre. Hvis ikke de kan være med på dette, gjør de ikke jobben sin. Da bør de kanskje få seg en annen jobb?"  
- da mener jeg det signaliserer for lite smidighet i rådgivingen fra eksperten.

Den før nevnte Jannicke skriver dette; som må være et langt bedre råd til den mengden av variasjon vi har når det gjelder barn, foreldre og barnehager:

"Når det gjelder de ansatte, så må man se ann gruppen voksne. Kanskje det er en eller to som ønsker å være mest mulig ute, selv om det er kaldt. Ja da lar man dem være ute, så kan de som ikke er så glade i det få være inne med de barna som skal være inne. Det trenger ikke være likt for alle så lenge det "løser seg av seg selv". Eller man kan lage en vaktliste slik at alle er ute en dag i løpet av uken. Presiserer at dette gjelder under spesielle perioder."

Takk til Jannicke for klokt innspill om barn i kulde!

4. januar 2010

Forelder - du er god nok!

Det er ikke alltid like lett å være forelder eller voksen for barn. Jeg bruker begrepet "voksen for barn" fordi det er mange som bor sammen med andres barn, eller som bor sammen med barn som ikke har barn selv. Det er ikke alltid "ekspertene" i media gir foreldre, og andre voksne, støtte på at de er gode nok når de gjør sitt beste. Jeg foreslår at du begynner med deg selv og din historie som utgangspunkt. Andre muligheter har du egentlig ikke.
Å få barn er som å plante et frø fra en umerket pakke.  Du har en vag tro på at du kommer til å få tusenfryd.  I stedet får du orkidéer, roser, fioler, solsikker ...  Men alle er vakre.  Som deg. (Pam Brown)
Som foreldre og foresatt har man stort ansvar og gjerne enda mer skyldfølelse/dårlig samvittighet, men uansett har du bare den du selv er å ”bruke”. Begynn med å tenke at det MÅ være godt nok.
Vi fedre avtar i størrelse etter som vi blir eldre – men det gjør ikke vår kjærlighet. (Peter Gray)
Du synes du prøver å gjøre alt du kan, eller hvert fall prøver du å gjøre så godt du kan overfor barnet ditt. Ikke kast bort energi på dårlig samvittighet fordi du ikke er et overmenneske. Har du skyldfølelse og dårlig samvittighet, har det kun noe for seg hvis du ufrivillig har såret barnet ”ditt” og trenger be om undskyldning for dette. Hvis ikke bruker du faktisk krefter på unyttige følelser. Jeg skriver ditt i anførseltegn fordi de er jo egentlig ikke noens eiendom.
Du (mitt barn) er all min glede og hele min sorg. (Madame de Sevigne)
(Sitatene på denne siden er hentet fra En hyllest til døtre, Hermon Forlag AS 2004)