Alvens pedagogiske fagblogg er ment som et supplement til Alvens egen nettside.

24. mai 2010

Bokomtale




Jeg har krysset av for å gjøre bokomtaler av barnebøker, men dette er ingen barnebok. Derimot er det en bok om hvordan en ung ungdom – et stort barn – har det som kommer til England som flyktning. Jeg har skrevet bokomtalen ut i fra at jeg ønsket å ha barnets perspektiv med meg, selv om jeg synes dette er en voksen bok.



På bokomslaget står det at dette er ”en bragd av en fortelling”; jeg er så veldig enig. Little Bee er voldsom på en stillferdig måte; den braverer ikke, og maler ikke ut sine skrekkelige scener, men forteller hvordan verden er for noen som lever langt fra min verden.  Min tanke er at jeg – som lever i mitt trygge og ”siviliserte” liv – ikke ønsker å få trykt opp i fjeset en så grotesk verden som beskrives her, men dessverre – for de det gjelder – er stoffet troverdig. Det at fortellingen er troverdig kommer også fram i etterordet, men ikke les det før du har lest boka!

Little Bee har to jeg-personer; en ung nigeriansk jente – Little Bee – og en voksen, men fortsatt ung engelsk kvinne – Sarah. Little Bee er god på å lage seg en leke-verden. Jeg vil ikke kalle det å drømme seg bort, men heller å se med andre øyne på noe for å lage seg en bedre tilværelse enn det man er blitt tildelt. Det møter vi allerede på første side hvor Little Bee fabulerer om hvordan det ville være å være en britisk pundmynt i stedet for en afrikansk jente: ”Da hadde alle gledet seg over å se meg.” Hun filosoferer videre over at en pundmynt også kan være alvor: ”Den kan kamuflere seg som makt eller eiendom, og det finnes ikke noe mer alvorlig når man er en jente uten noen av delene.”

Tiltross for Little Bees mange grusomme opplevelser, er det ikke dette hun dveler ved. Nei, hun tenker mye på sin lykkelige barndom, og hvorfor den var lykkelig. Hun ser også både likhet og forskjeller i sin barndom og engelske barns barndom, som da hun får et spørsmål fra Sarah om de skal dra på eventyr.  ”Hva er egentlig et eventyr? Det avhenger av utgangspunktet. Småjentene i ditt land gjemmer seg i glipen mellom vaskemaskinen og kjøleskapet og later som om de er i jungelen, omgitt av grønne slanger og apekatter. Jeg og søsteren min pleide å gjemme oss i en glipe i jungelen, omgitt av grønne slanger og apekatter, og late som om vi hadde en vaskemaskin og et kjøleskap.” Og så avslutter hun tankerekken med: ”Du lever i en verden av maskiner og drømmer om skapninger med et bankende hjerte. Vi drømmer om maskiner, for vi ser hva bankende hjerter resulterer i.”

Little Bee og Sarah har møtt hverandre på dramatisk vis i Nigeria, men hvordan de møttes der og hva som skjedde, får vi ikke vite før langt ut i boka. Da har de møtt hverandre igjen i England, også det på dramatisk vis. Sarahs lille sønn Charlie er som mange smågutter på hans alder opptatt av å være en annen enn den de er. Charlie ikke bare leker at han er Batman, han forkynner at han er Batman. Little Bees anerkjennelse av Charlies lekeverden gjør at han åpner seg både for trøst og samtale når verden blir for vanskelig for ham.  Men like mye som hun forstår og kan trøste Charlie, har Little Bee også troverdig forståelse for Sarahs kvinnelige utfordringer. Sarah er både dristig og naiv, og hennes livssituasjon er kontroversiell, men troverdig fremstilt.

Boken har fortellinger på flere plan – ville gjort seg som film, hvilket jeg nå kommer på at den er gjort som – det er Little Bee som stort barn, som gryende kvinne og som flyktning, Sarah som ung voksen kvinne, karrierekvinne og som småbarnsmor, og så er det mennene i bakgrunn; de små og de store, de lekende, de grusomme, de kjærlige og de egoistiske.


Boken om Little Bee blir beskrevet som en ”page-turner”; du trenger ikke bli varm i trøya for å ville lese videre. Det er spenning fra første side, og det er ikke mulig å gjette seg til hvordan historien ender. Jeg sier ikke mer…

Forfatteren på YouTube.