Innlegg

Barndommens elv

Bilde
--> Barndommens elv  Elven flyter stille gjennom dalen som før, men der er dog et skille i erindringens slør. Jeg hører ikke lenger den samme melodi i skvulpenes refrenger som i barndommens tid. Jeg sanser ikke nå eventyrets drøm, når en barkbit grå drar forbi i elvens strøm. Den er hva den er, et dødt stykke tre, uten mast og rær som et barnesinn kan se. I barnets drømmeverden var jeg skipper om bord, som dro ut på ferden rundt farefull jord. Men drømmen er forbi, erstattet av voksen logikk, som ikke kan gi et barnesinns blikk. Men barn vil alltid gå langs elvens bredd, og følge trebiter små på eventyrferd. (Einar Pedersen) (Innlegget ble første gang publisert i 2011) Kari Anna med Amerikakjole (ca.1960)

Fortellingenes fortryllende verden

Bilde
--> Da jeg begynte på skolen og vi fikk gjenfortellinger som arbeidsoppgaver, husker jeg at det ble en lett match for meg. Gjenfortellingene var såkalte ’Molbohistorier’ fra Danmark, men omskrevet til norsk. Ikke at jeg hadde så lett for skolearbeid, selv om jeg syntes det var gøy på skolen, men å gjenfortelle Molbohistoriene fikk jeg til. Mange år senere tenkte jeg på hvorfor det gikk så lett for meg med disse gjenfortellingsoppgavene. Da kom jeg til å tenke på min danske Morfar, som visstnok var en mann med lun humor og glimt i øyet. Jeg husker at vi barnebarna fikk lov å sitte i sengen hans da han var syk, mens han fortalte oss historier med stor innlevelse. Og Molbohistoriene som han selv hadde hørt fra han var barn, syntes han nok var god underholdning til oss barnebarna også. Nå skal det nevnes at min Morfar ikke levde lenger enn til jeg var fylt tre år, så det at jeg syntes disse Molbohistoriene på skolen virket kjente, kan bare bety at fortellingenes fort...

Slik kan det bli fred på jord...

Jeg kom over et dikt av Rolf Jacobsen, og tenkte: - Slik kan det bli fred på jord! Jeg deler diktet med dere: NÅR DE SOVER Alle er barn når de sover. Da er det ikke krig i dem. De åpner hendene og puster i den stille rytme som himlen har gitt menneskene. De spisser munnen som små barn og åpner hendene halvt alle, soldat og statsmann, tjener og herrer. Stjernene står vakt da og det er en dis over hvelvene, noen timer da ingen skal gjøre hverandre ondt. Kunne vi bare tale til hverandre da når hjertene er som halvt åpne blomster. Ord som gylne bier skulde trenge inn der. - Gud, lær mig søvnens sprog.

Den som blir elsket lærer seg å elske

--> Opplevelser setter spor i sinnet Sterke opplevelser setter spor i sinnet, i kroppen. Om du er en person som har et kraftig temperament, vil vonde opplevelser, motgang og provokasjoner, ripe seg kraftigere inn i sinnet ditt enn om du er en person som er født med et mildt temperament. Som modelleire Jeg ser for meg kroppen vår som en klump modelleire som får ulike spor når noe skjer. Dess sterkere temperament vi har, dess sterkere kan en opplevelse kjennes, og dess dypere spor vil denne opplevelsen gi den formbare kroppen vår og sinnet vårt. Selv om opplevelsene tilsynelatende glattes ut når man vokser til, vil man allikevel senere i livet risikere å møte liknende opplevelser som framkaller minnet som sitter i sporene i kroppen vår. Å møte vonde minner uforberedt, er den verste måten å gjenkalle disse opplevelsene på. Kroppen får behov for å reagere med motreaksjon i form av at man selv blir en angriper, en overgriper, og ”destruerer” andre. Eller at man bry...

Barns egne uttrykk etter traumatiske opplevelser

Bilde
Etter 22. juli 2011 og den dagens grusomme hendelser, har medier vært gode på blant annet å gi råd om hvordan samtale med barn om dette. Familie & Medier har en god side, som jeg refererer litt fra:   La barn forklare
 Det er viktig at barna selv også setter ord på det de ser og hører. Hva oppfatter de, og hva tenker de om det som har skjedd? La dem gjerne tegne ting de har sett på nyhetene, eller skrive små brev eller dikt om det de ser og hører. På den måten får barna selv bearbeide sterke inntrykk.

 Selv vil jeg fortelle deg tre hverdagshistorier (navnene er fiktive) - om barns egne uttrykk etter traumatiske opplevelser - fra mitt arbeid som sykehuspedagog på en barneavdeling. På barneavdelingen fikk vi nærkontakt med barn, ungdom og voksne i sorg og fortvilelse, men også i glede heldigvis.  ANDREAS Andreas på nesten 3 år satt med meg på lekerommet. Vi hadde malestund. Andreas hadde fått et stort, godt maleark. Han og noen andre barn satt dyp...

Vil slå et slag for lesing i barnehagen

Det kan aldri bli for mye lesing i barnehagen, tror jeg :-) Vi vet at jo mer barn blir lest for - og dess tidligere vi starter - jo bedre lesere òg skrivere! blir de når de kommer opp i skolealder. Dessuten er det så mange andre fordeler; sosial utvikling, kulturell utvikling, emosjonell utvikling... og så videre og så videre. Bare fordeler med andre ord! For ikke å snakke om at det er gøy og underholdende med litteratur :-) Lesefrøsidene hos Lesesenteret kan gi deg som voksen inspirasjon, så sett i gang; jo før jo bedre...

LÆRERE PÅ BARNEHAGEBESØK - skoleforberedelse

Jeg savner lærerne i barnehagen! Ikke fordi jeg mener de må være der som et personale, men jeg savner at de kommer på besøk, som skoleforberedende tiltak for førskolebarna. Hospitering Vi er opptatt av at vi som jobber i barnehagen skal vite noe om hvordan barna får det i skolen, men det er faktisk like viktig for barna som begynner på skolen at lærerne vet noen om hvordan barna har hatt det i barnehagen. Det er deres status når de kommer til skolen, men hvis ikke lærerne vet noe om det – ved eget besøk – så vil det heller ikke få naturlig status å snakke noe om det. Ditto vil ikke barna oppleve at det de har med seg av kunnskap og erfaring fra barnehagen teller i skolen; det som ikke blir snakket om kan ikke være viktig. Jeg tror det er flere førskolelærere som har hospitert i skoler, enn det er lærere som har hospitert i barnehager. Selv har jeg både hospitert og jobbet i skolen, og fått verdifull erfaring fra dette som jeg har tatt med tilbake til barnehagen. Denne erf...

Fra dramalek til lekende forestilling

Bilde
Lierposten 3. februar 2011 Drama er gøy! Det synes barn og voksne i Akebakken barnehage i Lier. De inviterte derfor Alven til å kurse de enda mer i hvordan man kan dramatisere leken, hvordan improvisere fram lekesituasjoner som utvikler leken, og som utvikler de voksne til å bli enda mer lekne. To grupper barn fikk tilbudet; det var HokusPokus og VirreVirreVapp *de har så morsomme navn på avdelingene i Akebakken barnehage*. Første målet for HokusPokus (2 åringer) var å få alle med i aktivitetene når vi hadde dramasamlinger. Det er alltid noen barn som er 'frampå' og noen som er 'tilbaketrukket'. Barn skal få være som de er - og respekteres for det - men en pedagogisk tanke er å legge til rette for at de får prøvd seg på noe utover det utviklingsstadiet de er på i øyeblikket. Det første målet for VirreVirreVapp (4 åringene) var å få de til å samarbeide med hverandre. Det er en begynnende utfordring for et menneske som hittil har vært mest selvsentrert. ...

Lek i snø - en vinterlek

Bilde
LEKETIPS 4 - kan lekes både ute og inne :-) Jeg har nettopp kjøpt boka ’Moro-vers’ av André Bjerke. Svein Nyhus har illustrert den, og Aschehoug har gitt den ut i 6. opplag i 2009. Mange morsomme vers, selvfølgelig. Bare å ta for seg. Frotse i ord og rim. Jeg slo opp på ’En labyrint’ – det siste moro-verset i boka. Da fikk jeg en idé! EN LABYRINT En labyrint! Du store min! Så spennende! Der går vi inn. Gad vite hvor vi kommer hen? Og mon vi slipper ut igjen? Det finnes vel en utgangsport,  men det er lett å gå seg bort i slik en veldig labyrint, for sett at gangen ender blindt! Tror du vi er på riktig vei? Ja, kjære deg, det håper jeg! Jeg er litt redd, naturligvis. Der slapp vi ut -  å, takk og pris! Nyhus har illustrert verset med et fortvilet monster som ikke finner veien ut av en megalabyrint, som strekker seg over to hele boksider. Idéen min er å leke dette verset med barna. I barnehagen har vi megastore legoklosser og puteklosser, som vi kan bygge lab...

Jevnaldrendes betydning - de likeverdige

Bilde
At barn inspireres og lærer, først og fremst av hverandre, har jeg et typisk eksempel fra i dag, fra vår lille tur på snøføre, med gjengen vår i "min" barnehage. Gjengen er tolv 2 1/2 og 3 åringer, som har vært en fast turgruppe siden tidlig i høst. Da vi startet opp turgruppa i høst, ønsket vi selvfølgelig å legge til rette for at barna raskest mulig skulle oppnå turglede og mestringsglede. Ved å gi barna oversikt og dermed kjenne på å ha kontroll, mente vi at de ville bli trygge på hva det innebærer å gå på tur. Vi ønsket å legge til rette for at de kom til turdagen med gode og glade forventninger. Vårt faste turprogram Vi lagde oss en fast turplass, og en fast ”turløype” dit. I høst var det mange av barna som skulle sove etter lunsj, så derfor la vi opp turen til å komme tilbake til avdelingen for å spise lunsj. Fast ”program” på turen har selvfølgelig vært å gå selve ”turløypa”, og se hva som barna finner interessant på sin vei. De er helt klart hverandres stø...

Engstelige barn og uvitende voksne...

Det var i den sårbare 9 års alderen, og hvor jeg var spesielt redd for uvær og ulykker. På radio og i aviser (jeg ble skånet for nyheter på tv), hørte og så jeg at sterk vind og storm rundt omkring i landet blåste av mange hus tak, eller skadet husene på andre måter. Dette opplevde jeg som veldig skremmende. En dag klarte jeg ikke å ”bære” dette alene lenger, så jeg sa det til moren min. For noen høres det sikkert rart ut at jeg ventet med å fortelle om det som jeg var redd for, men jeg skulle være stor og flink og klare ting selv. Da går man ikke og ”sipper” til moren sin for alt mulig! Men denne gangen ble det for mye for meg, så jeg følte nok behov for at en voksen sa noen trøstende ord om å passe på meg, og slike ting. Imidlertid var det ikke slik jeg ble møtt… Det eneste jeg fikk høre var: ”Puh! Det er da ikke noe å være redd for!” Så fikk jeg et blikk som var litt undrende; som om hun trodde jeg ikke virkelig mente at jeg var redd. Jeg husker jeg tenkte: ”Kan du ikke holde...

Begeistring i jobben!

Bilde
Jeg lar meg lett begeistre, og jeg har verdens beste jobb akkurat nå: Jeg ringer rundt og reiser rundt til barnehager og tilbyr mine tjenester. Opplever jeg mye spennende og blir jeg godt mottatt? Ja, gjett om! Det er utrolig gøy og flott å få komme til en barnehage, du blir alltid møtt av små og store med nysgjerrige øyne og som gjerne deler med deg det de er interessert i. Bedre situasjon finnes ikke etter min mening. Hvem er jeg? Jeg er Kari Anna som representerer virksomheten Alven . Alven setter ingen grenser for læring, men har ståltro (er det noe som heter det egentlig?) på andre menneskers evne til å utvikle sine egne ressurser, og det gis det bevis på hver dag. Jeg blir så stolt av min egen faggruppe når jeg er i oppdrag for Alven. "Hele verden" burde få høre og vite hvor mye flott som skjer rundt om i barnehager, hvor stolte barnehagestyrere er over "sin" barnehage og over sine ansatte. Hvor mye arbeid som legges ned i barnehagene - ikke økonomisk g...

Hva kan vi leke om sommeren?

Bilde
LEKETIPS 3 - morsomst hvis dere er minst 5 stykker :-) Vi lekte masse hjemme hos oss da jeg var liten. Vi er seks søsken, og med to lekne foreldre med ditto lekne venner og familie var det alltid mye moro og latter :-) Håper du også får det gøy med denne, eller med noen av de andre leketipsene som det står om denne bloggen. Fortell meg gjerne hvordan det gikk! HATTELEKEN Dette trenger dere caps'er, sommerhatter og snåle luer til alle (minus èn)  stoler og krakker til alle (minus én, for den som skal styre musikken) morsom musikk Slik gjør dere Alle sitter med hver sin hatt/lue/caps (minus èn) - dess snålere utseende dess morsommere - musikken settes på. Mens musikken går skal dere ta hatten/lua/caps'en til sidemann og sette på hodet. Det spiller ingen rolle om du allerede har noe på hodet fra før; her er det om å gjøre å sikre seg! Det er sidemannen på andre siden av deg som skal sørge for å ta fra deg. Dere bestemmer selv fra hvilken sidemann dere tar fr...

Hvor tolerant skal man være i forhold til barn?

Dette er et veldig generelt spørsmål, men det jeg skal ta for meg i innlegget er en helt konkret opplevelse. Jeg lurte på hvilken overskrift jeg skulle sette på dette blogginnlegget. Jeg funderte litt på disse: Når er det greit at barn forstyrrer? Kan barn forstyrre? Forstyrrer barn? I denne omgang mener jeg i betydningen at, eller om, de høres? For noen er kanskje dette kontroversielle spørsmål, eller gammeldagse spørsmål. I dagens virkelighet er det nok minst provoserende å stille spørsmål om barn trenger veiledning, men overskriften jeg landet på ble altså om hvor tolerant man skal være. Sett at du kommer inn i en togkupé. Du er sliten etter et jobboppdrag, eller hva som helst. Du har bestilt plass i komfortvogn, i tillegg til at du også har betalt ekstra for dette. Du har tilgang til nettet og har tenkt å roe kvelden ned med litt surfing, eller få notert noen refleksjoner fra dagen før de går i glemmeboka. I komfortvogna er det stille, bortsett fra en pappa m...

LEKETIPS

Bilde
Foreldremanualen skriver om Ikea som har startet et prosjekt de kaller for 'Playreport'. Prosjektet går ut på å finne ut hvor mye barn og voksne leker sammen. Interessant! Undersøkelsen viser at barna heller vil leke med voksne enn å se på TV. De voksne synes at leken bør være lærerik, mens barna synes det er viktigst at leken er gøy :-) Klart barn vil leke fordi det er gøy! Vi voksne må bare la vær' å tenke på at alt skal være så "produktivt" hele tiden; så får vi det moro vi også :-) Men så er det det at mange voksne synes det er vanskelig å leke; de har glemt hvordan det var å leke... MITT LEKETIPS TIL VOKSNE SOM HAR GLEMT HVORDAN MAN LEKER: Kom i lekemodus ved å gå rundt omkring i stua, kjøkkenet og andre rom, sammen med barnet ditt - og gjerne med en annen voksen (ekstra moro!) - pek på forskjellige ting; som ei lampe, et bord, en avis, osv., men benevn det med noe annet enn det det er. Jo villere, dess bedre; tyrefekter, giraff, fossefall, regnvær, ...

Eksplosive barn

Bilde
(min egen oppsummering av boka) Ross W. Greene, Pedagogisk Forum 2005. (ISBN 82-7391-122-5) Barn preget av problematferd som raseriutbrudd, impulsivitet, svingende humør og verbal og fysisk aggressivitet trenger hjelp. Det skjønner vi alle. Men hvordan skal vi hjelpe for at barnet skal få mest mulig nytte av hjelpen? Hvordan kan foreldre og andre gi barn som trenger det den optimale hjelpen? I. Ikke-fleksible og eksplosive barn II. Grunnleggende ferdigheter III. Voksne som hjelpere – kontra som fiender IV. Brukervennlig miljø V. Kurvmodellen I. Ikke-fleksible barn og eksplosive barn - også kalt barn med lav frustrasjonstoleranse - Evne til fleksibilitet og evne til å takle frustrasjoner er ikke en selvfølge hos barn. Vi tar mange ganger for gitt at alle barn er like når det gjelder slike ferdigheter. Denne misforståelsen gjør at mange voksne tror at ikke-fleksible og eksplosive barn ikke vil oppføre seg ordentlig og ikke vil håndtere frustrasjonene sine ...

Samlivsbrudd og barneperspektivet

Nettstedet barnehage.no har denne uken to artikler om samlivsbrudd og barneperspektivet. "Fire av ti barnehager har opplevd å bli dratt inn i en konflikt i forbindelse med samlivsbrudd. (...) Brudd i den tradisjonelle familiestrukturen blir mer og mer vanlig. Men det er fortsatt en opprivende prosess, som er utfordrende for oss som jobber i barnehage." Denne uttalelsen står i artikkelen Viktig rolle ved brudd . Artikkelen sier at det ikke er barnehagepersonalets jobb å ta stilling ved en eventuell skilsmissekonflikt. Personalets ansvar er å ivareta barnet ved å gi omsorg og trygghet. Kanskje er barnehagen noen ganger det eneste stedet hvor barnet opplever stabilitet, og hvor det kan få ro til å bare være barn uten å bli påvirket av voksnes ubalanse.  "Om barnehagen forbereder barnet – og gjør det bevisst på at nå skal han til mamma, eller nå skal han til pappa — kan det være til stor hjelp. I samtaler med barnet er det også viktig å vise ekstra omsorg. Noe så enkelt so...

Ser du andre?

Jeg abonnerer på Barnehageforum.no - der er det mange artikler som tar opp temaer jeg interesserer meg for, og som jeg kunne tenke meg å dele. Nedenfor har jeg "sakset" fra en slik artikkel, men jeg har gitt den ny overskrift. Det er Ivar Haug som skrev dette 25.05.09, under overskriften 'Blir du sett, eller...?'  Kjenner du til den ufullstendige oppfinnelsen som for 40 år siden bidro til å bane veien for likestiling mellom kjønnene? Den vi bruker hver dag, de fleste av oss. Som bare er der men som skaper en liten krise når den svikter. Oppvaskmaskinen. Genial som et 1. trinn men med alvorlige mangler fordi oppfinnelsen aldri ble fullført. Når kopper og kniver er vasket og tørket blir de av en eller annen grunn stående inne i maskinen. Dette kan lett føre til opphopning av grisete skåler på benken og mangel på teskjeer i skuffen. Men takket være deg, engelen som raskt tømmer og fyller og drar over benkene med en nyskylt klut, ordner det seg. Uten å gjøre no...

Doktorgrad i gråt og omsorg i barnehagen

Da jeg gikk på Høgskolen i Vestfold, førskolelærerutdanningen, fikk vi ved noen anledninger høre Else Foss snakke om etikk og makt. Hun la inn over oss alvoret ved å være en voksen omsorgsperson overfor barn. Det ligger mye makt i det å være voksen med ansvar for barn. Denne makten må ivaretas med stor ydmykhet. Det skal så lite til for at helt "vanlige" væremåter blir til maktmisbruk, spesielt overfor barn. Nå har Else Foss tatt en doktorgrad i 'Gråt og omsorg i barnehagen' og om ”Den omsorgsfulle væremåte. En studie av voksnes væremåte i forhold til barn i barnehagen." Og via en feltstudie av gråt påvises det hva som faktisk fremmer og hemmer barns livsmuligheter i barnehagen.  Jeg referer: Studiens overordnede funn tar utgangspunkt i de meget få observasjonene hvor voksne oppførte seg på en negativ måte overfor gråtende barn. Å ignorere barnegråt ved å unnlate å se, høre og berøre barna, omtales i avhandlingen som omsorgssvik – selve motsatsen til den om...

BARN OG PSYKISK HELSE, noen gode hjelpelenker

KURS I FAMILIESAMTALER: "Kurs i familiesamtaler med barneperspektiv, er en god forberedelse til å håndtere de endringer som er foreslått i Helsepersonelloven (Ot.prp. nr. 84 (2008-2009). Forslaget vil gi barn med foreldre som har psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade rettigheter som pårørende. De vil få rett til informasjon og nødvendig oppfølging." (Via foreningen Voksne for barn vfb.no og oppvekstbanken.no) http://www.oppvekstbanken.no/xp/pub/venstre/gul/start INFORMATIVT HEFTE som kan skrives ut og brukes i bhg: http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00012/Se_meg_i_barnehagen__12621a.pdf ILLUSTRERENDE PAPIRDUKKE som viser ulike følelsesuttrykk: http://www.mentalhelse.no/filestore/postkort.pdf ARTIKKEL I DAGBLADNETT, et program for foreldre, lærere og barn: http://www.dagbladet.no/kultur/2008/12/29/559982.html     Flere artikler om samme tema: http://deutroligearene.no/media/