Den som blir elsket lærer seg å elske

-->

Opplevelser setter spor i sinnet

Sterke opplevelser setter spor i sinnet, i kroppen. Om du er en person som har et kraftig temperament, vil vonde opplevelser, motgang og provokasjoner, ripe seg kraftigere inn i sinnet ditt enn om du er en person som er født med et mildt temperament.

Som modelleire
Jeg ser for meg kroppen vår som en klump modelleire som får ulike spor når noe skjer. Dess sterkere temperament vi har, dess sterkere kan en opplevelse kjennes, og dess dypere spor vil denne opplevelsen gi den formbare kroppen vår og sinnet vårt.

Selv om opplevelsene tilsynelatende glattes ut når man vokser til, vil man allikevel senere i livet risikere å møte liknende opplevelser som framkaller minnet som sitter i sporene i kroppen vår.

Å møte vonde minner uforberedt, er den verste måten å gjenkalle disse opplevelsene på. Kroppen får behov for å reagere med motreaksjon i form av at man selv blir en angriper, en overgriper, og ”destruerer” andre. Eller at man bryter sammen og ”destruerer” seg selv.

Hvilken holdning vi har, har mye å si for utfallet av et møte

Hvilken holdning vi har til barn, har veldig mye å si for hvordan vi klarer å møte de, og for hvilket resultat det blir av dette møtet og hvordan de klarer seg siden i livet.

Hvis vi har en holdning til ”umulige” barn at de må ’skjerpe seg og ta seg sammen’, er møtet med barnet allerede mislykket. Fordi barn som er ”umulige og håpløse” er barn som har så store utfordringer og har det så vanskelig med seg selv, at de helt og fullt trenger voksne som har en holdning til de at det er de voksnes ansvar at barn har det bra, at barn mestrer hverdagen sin og er ”spiselige” for andre barn og voksne.

Holdningen vår er avgjørende for at disse barna skal mestre seg selv og ha en god dag, ikke bare én dag, men hver dag, hver uke, hver måned, hvert år; så lenge de trenger støtte.

Den som blir elsket lærer seg å elske

Jo fortere vi klarer å mobilisere en holdning på at dette barnet skal få en positiv opplevelse av og fra meg, og en positiv opplevelse av og fra andre voksne og andre barn, ikke bare én men mange mange ganger, igjen og igjen få positive opplevelser.

Først da kan vi snu barnets selvtillit til å bli positivt, først da kan vi bygge opp en forsterkning rundt det som er vanskelig for barnet, det som skjer inni det, i barnets kropp og sinn.

Å skape denne positive spiralen er det viktigste voksne kan bidra med av forebyggende arbeid for at dette ”umulige" barnet kan få et godt liv, fordi vi støtter det i å utvikle en positiv opplevelse av seg selv og sitt eget temperament.

Den som lærer å elske seg selv vil også kunne bli et godt medmenneske.

(Dette innlegget ble første gang publisert 17.06.2010)