Alvens pedagogiske fagblogg

--> Da jeg begynte på skolen og vi fikk gjenfortellinger som arbeidsoppgaver, husker jeg at det ble en lett match for meg. Gjenfortellingene var såkalte ’Molbohistorier’ fra Danmark, men omskrevet til norsk. Ikke at jeg hadde så lett for skolearbeid, selv om jeg syntes det var gøy på skolen, men å gjenfortelle Molbohistoriene fikk jeg til. Mange år senere tenkte jeg på hvorfor det gikk så lett for meg med disse gjenfortellingsoppgavene. Da kom jeg til å tenke på min danske Morfar, som visstnok var en mann med lun humor og glimt i øyet. Jeg husker at vi barnebarna fikk lov å sitte i sengen hans da han var syk, mens han fortalte oss historier med stor innlevelse. Og Molbohistoriene som han selv hadde hørt fra han var barn, syntes han nok var god underholdning til oss barnebarna også. Nå skal det nevnes at min Morfar ikke levde lenger enn til jeg var fylt tre år, så det at jeg syntes disse Molbohistoriene på skolen virket kjente, kan bare bety at fortellingenes fort

Jeg kom over et dikt av Rolf Jacobsen, og tenkte: - Slik kan det bli fred på jord! Jeg deler diktet med dere: NÅR DE SOVER Alle er barn når de sover. Da er det ikke krig i dem. De åpner hendene og puster i den stille rytme som himlen har gitt menneskene. De spisser munnen som små barn og åpner hendene halvt alle, soldat og statsmann, tjener og herrer. Stjernene står vakt da og det er en dis over hvelvene, noen timer da ingen skal gjøre hverandre ondt. Kunne vi bare tale til hverandre da når hjertene er som halvt åpne blomster. Ord som gylne bier skulde trenge inn der. - Gud, lær mig søvnens sprog.

--> Opplevelser setter spor i sinnet Sterke opplevelser setter spor i sinnet, i kroppen. Om du er en person som har et kraftig temperament, vil vonde opplevelser, motgang og provokasjoner, ripe seg kraftigere inn i sinnet ditt enn om du er en person som er født med et mildt temperament. Som modelleire Jeg ser for meg kroppen vår som en klump modelleire som får ulike spor når noe skjer. Dess sterkere temperament vi har, dess sterkere kan en opplevelse kjennes, og dess dypere spor vil denne opplevelsen gi den formbare kroppen vår og sinnet vårt. Selv om opplevelsene tilsynelatende glattes ut når man vokser til, vil man allikevel senere i livet risikere å møte liknende opplevelser som framkaller minnet som sitter i sporene i kroppen vår. Å møte vonde minner uforberedt, er den verste måten å gjenkalle disse opplevelsene på. Kroppen får behov for å reagere med motreaksjon i form av at man selv blir en angriper, en overgriper, og ”destruerer” andre. Eller at man bry

Etter 22. juli 2011 og den dagens grusomme hendelser, har medier vært gode på blant annet å gi råd om hvordan samtale med barn om dette. Familie & Medier har en god side, som jeg refererer litt fra:   La barn forklare
 Det er viktig at barna selv også setter ord på det de ser og hører. Hva oppfatter de, og hva tenker de om det som har skjedd? La dem gjerne tegne ting de har sett på nyhetene, eller skrive små brev eller dikt om det de ser og hører. På den måten får barna selv bearbeide sterke inntrykk.

 Selv vil jeg fortelle deg tre hverdagshistorier (navnene er fiktive) - om barns egne uttrykk etter traumatiske opplevelser - fra mitt arbeid som sykehuspedagog på en barneavdeling. På barneavdelingen fikk vi nærkontakt med barn, ungdom og voksne i sorg og fortvilelse, men også i glede heldigvis.  ANDREAS Andreas på nesten 3 år satt med meg på lekerommet. Vi hadde malestund. Andreas hadde fått et stort, godt maleark. Han og noen andre barn satt dypt konsent

Det kan aldri bli for mye lesing i barnehagen, tror jeg :-) Vi vet at jo mer barn blir lest for - og dess tidligere vi starter - jo bedre lesere òg skrivere! blir de når de kommer opp i skolealder. Dessuten er det så mange andre fordeler; sosial utvikling, kulturell utvikling, emosjonell utvikling... og så videre og så videre. Bare fordeler med andre ord! For ikke å snakke om at det er gøy og underholdende med litteratur :-) Lesefrøsidene hos Lesesenteret kan gi deg som voksen inspirasjon, så sett i gang; jo før jo bedre...

Jeg savner lærerne i barnehagen! Ikke fordi jeg mener de må være der som et personale, men jeg savner at de kommer på besøk, som skoleforberedende tiltak for førskolebarna. Hospitering Vi er opptatt av at vi som jobber i barnehagen skal vite noe om hvordan barna får det i skolen, men det er faktisk like viktig for barna som begynner på skolen at lærerne vet noen om hvordan barna har hatt det i barnehagen. Det er deres status når de kommer til skolen, men hvis ikke lærerne vet noe om det – ved eget besøk – så vil det heller ikke få naturlig status å snakke noe om det. Ditto vil ikke barna oppleve at det de har med seg av kunnskap og erfaring fra barnehagen teller i skolen; det som ikke blir snakket om kan ikke være viktig. Jeg tror det er flere førskolelærere som har hospitert i skoler, enn det er lærere som har hospitert i barnehager. Selv har jeg både hospitert og jobbet i skolen, og fått verdifull erfaring fra dette som jeg har tatt med tilbake til barnehagen. Denne erf