Forelder - du er god nok!

Det er ikke alltid like lett å være forelder eller voksen for barn. Jeg bruker begrepet "voksen for barn" fordi det er mange som bor sammen med andres barn, eller som bor sammen med barn som ikke har barn selv. Det er ikke alltid "ekspertene" i media gir foreldre, og andre voksne, støtte på at de er gode nok når de gjør sitt beste. Jeg foreslår at du begynner med deg selv og din historie som utgangspunkt. Andre muligheter har du egentlig ikke.
Å få barn er som å plante et frø fra en umerket pakke.  Du har en vag tro på at du kommer til å få tusenfryd.  I stedet får du orkidéer, roser, fioler, solsikker ...  Men alle er vakre.  Som deg. (Pam Brown)
Som foreldre og foresatt har man stort ansvar og gjerne enda mer skyldfølelse/dårlig samvittighet, men uansett har du bare den du selv er å ”bruke”. Begynn med å tenke at det MÅ være godt nok.
Vi fedre avtar i størrelse etter som vi blir eldre – men det gjør ikke vår kjærlighet. (Peter Gray)
Du synes du prøver å gjøre alt du kan, eller hvert fall prøver du å gjøre så godt du kan overfor barnet ditt. Ikke kast bort energi på dårlig samvittighet fordi du ikke er et overmenneske. Har du skyldfølelse og dårlig samvittighet, har det kun noe for seg hvis du ufrivillig har såret barnet ”ditt” og trenger be om undskyldning for dette. Hvis ikke bruker du faktisk krefter på unyttige følelser. Jeg skriver ditt i anførseltegn fordi de er jo egentlig ikke noens eiendom.
Du (mitt barn) er all min glede og hele min sorg. (Madame de Sevigne)
(Sitatene på denne siden er hentet fra En hyllest til døtre, Hermon Forlag AS 2004)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

LÆRERE PÅ BARNEHAGEBESØK - skoleforberedelse

Slik kan det bli fred på jord...

Eksplosive barn