tag:blogger.com,1999:blog-83390540546673309982024-03-06T02:01:33.241+01:00Alvens pedagogiske fagbloggAlven er opptatt av barns liv, lek og leven, og voksnes evne til å være voksne med barnet i seg.Kari Anna Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/05042496697836858402noreply@blogger.comBlogger21125tag:blogger.com,1999:blog-8339054054667330998.post-82086948331192443502015-01-05T18:18:00.000+01:002015-01-05T23:52:10.765+01:00Barndommens elv<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:Cambria;
panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:3 0 0 0 1 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Cambria;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page Section1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
</style>
--> <div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Barndommens elv </b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
Elven flyter stille gjennom dalen som før, </div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
men der er dog et skille i erindringens slør.</div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
Jeg hører ikke lenger den samme melodi </div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
i skvulpenes refrenger som i barndommens tid.</div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
Jeg sanser ikke nå eventyrets drøm, </div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
når en barkbit grå drar forbi i elvens strøm. </div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
Den er hva den er, et dødt stykke tre, </div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
uten mast og rær som et barnesinn kan se.</div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
I barnets drømmeverden var jeg skipper om bord, </div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
som dro ut på ferden rundt farefull jord.</div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
Men drømmen er forbi, erstattet av voksen logikk, </div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
som ikke kan gi et barnesinns blikk. </div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
Men barn vil alltid gå langs elvens bredd, </div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
og følge trebiter små på eventyrferd.</div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="text-align: center;">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">(Einar Pedersen)</i><br />
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><br /></i>
<div style="text-align: left;">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">(Innlegget ble første gang publisert i 2011)</i></div>
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjjAqckjAeFlSmmWmTofa7uyMrQcjJKPxBW798OWpAzkXrhyphenhyphenA_x674iZ1UzU1FaZgpeSKsOFCweGWApgcdH2EAHkowjBNMd7n3KczE6o2tuzpLiGWqvXb-4u3PieW2AtEk1u3YRDGoITLn/s1600/KA+i+amerikakjolen.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjjAqckjAeFlSmmWmTofa7uyMrQcjJKPxBW798OWpAzkXrhyphenhyphenA_x674iZ1UzU1FaZgpeSKsOFCweGWApgcdH2EAHkowjBNMd7n3KczE6o2tuzpLiGWqvXb-4u3PieW2AtEk1u3YRDGoITLn/s400/KA+i+amerikakjolen.png" height="400" width="192" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kari Anna med Amerikakjole (ca.1960)</td></tr>
</tbody></table>
Kari Anna Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/05042496697836858402noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8339054054667330998.post-77603885766266820542015-01-05T16:33:00.000+01:002015-01-05T23:54:09.224+01:00Fortellingenes fortryllende verden<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:Cambria;
panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:3 0 0 0 1 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Cambria;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
a:link, span.MsoHyperlink
{mso-style-noshow:yes;
color:blue;
text-decoration:underline;
text-underline:single;}
a:visited, span.MsoHyperlinkFollowed
{mso-style-noshow:yes;
color:purple;
text-decoration:underline;
text-underline:single;}
@page Section1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
</style>
--> <br />
<div class="MsoNormal">
Da jeg begynte på skolen og vi fikk gjenfortellinger som arbeidsoppgaver, husker jeg at det ble en lett match for meg. Gjenfortellingene var såkalte ’Molbohistorier’ fra Danmark, men omskrevet til norsk.<br />
<br />
Ikke at jeg hadde så lett for skolearbeid, selv om jeg syntes det var gøy på skolen, men å gjenfortelle Molbohistoriene fikk jeg til. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Mange år senere tenkte jeg på hvorfor det gikk så lett for meg med disse gjenfortellingsoppgavene. Da kom jeg til å tenke på min danske Morfar, som visstnok var en mann med lun humor og glimt i øyet. Jeg husker at vi barnebarna fikk lov å sitte i sengen hans da han var syk, mens han fortalte oss historier med stor innlevelse. Og Molbohistoriene som han selv hadde hørt fra han var barn, syntes han nok var god underholdning til oss barnebarna også. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Nå skal det nevnes at min Morfar ikke levde lenger enn til jeg var fylt tre år, så det at jeg syntes disse Molbohistoriene på skolen virket kjente, kan bare bety at fortellingenes fortryllende verden setter seg tidlig i et barnesinn!<br />
<br />
<i>(Dette innlegget ble første gang publisert i 12.10.2011)</i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwldct5O9nbYSkBvPdEfa-Hx1XGDjEQ28-57Mo6_26FVJR4-3AN2sYAUn0S57ir6pmpEQwQsRu0yHuzx93XFdKhFxJYcl98FRc8742GPubbZlLipD8OzVdwpsq85LJ9qGuQc4-nF_E9RRm/s1600/KA+bestefar+pa%25CC%258A+H%25C3%25B8vik.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwldct5O9nbYSkBvPdEfa-Hx1XGDjEQ28-57Mo6_26FVJR4-3AN2sYAUn0S57ir6pmpEQwQsRu0yHuzx93XFdKhFxJYcl98FRc8742GPubbZlLipD8OzVdwpsq85LJ9qGuQc4-nF_E9RRm/s400/KA+bestefar+pa%25CC%258A+H%25C3%25B8vik.png" height="290" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Min danske Morfar som jeg beundret</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal" style="text-align: center;">
<br />
Du kan lese 'Molbohistorier' <a href="http://www.molbohistorier.net/">her</a>.<br />
<br />
<br />
<br /></div>
<span lang="EN-US" style="font-family: Cambria; font-size: 12pt;"></span>Kari Anna Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/05042496697836858402noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8339054054667330998.post-29544580864458003982015-01-01T14:32:00.000+01:002015-01-06T00:46:57.924+01:00Slik kan det bli fred på jord...Jeg kom over et dikt av Rolf Jacobsen, og tenkte: - Slik kan det bli fred på jord! Jeg deler diktet med dere:<br />
<br />
NÅR DE SOVER<br />
<br />
Alle er barn når de sover.<br />
Da er det ikke krig i dem.<br />
De åpner hendene og puster<br />
i den stille rytme som himlen har gitt menneskene.<br />
<br />
De spisser munnen som små barn <br />
og åpner hendene halvt alle,<br />
soldat og statsmann, tjener og herrer.<br />
Stjernene står vakt da og det<br />
er en dis over hvelvene,<br />
noen timer da ingen skal gjøre hverandre ondt.<br />
<br />
Kunne vi bare tale til hverandre da<br />
når hjertene er som halvt åpne blomster.<br />
Ord som gylne bier<br />
skulde trenge inn der.<br />
- Gud, lær mig søvnens sprog.Kari Anna Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/05042496697836858402noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8339054054667330998.post-66475016020455527872014-12-29T18:32:00.000+01:002015-01-06T00:48:57.271+01:00Den som blir elsket lærer seg å elske<link href="file://localhost/Users/kariannasandvik/Library/Caches/TemporaryItems/msoclip/0clip_filelist.xml" rel="File-List"></link> <style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:Cambria;
panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:3 0 0 0 1 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Cambria;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page Section1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
</style>
<br />
--> <div class="MsoNormal">
<b><o:p></o:p>Opplevelser setter spor i sinnet </b></div>
<div class="MsoNormal">
<div style="font-family: inherit;">
Sterke opplevelser setter spor i sinnet, i kroppen. Om du er en person som har et kraftig temperament, vil vonde opplevelser, motgang og provokasjoner, ripe seg kraftigere inn i sinnet ditt enn om du er en person som er født med et mildt temperament.</div>
<br />
<b>Som modelleire</b><br />
Jeg ser for meg kroppen vår som en klump modelleire som får ulike spor når noe skjer. Dess sterkere temperament vi har, dess sterkere kan en opplevelse kjennes, og dess dypere spor vil denne opplevelsen gi den formbare kroppen vår og sinnet vårt.<br />
<br />
Selv om opplevelsene tilsynelatende glattes ut når man vokser til, vil man allikevel senere i livet risikere å møte liknende opplevelser som framkaller minnet som sitter i sporene i kroppen vår.<br />
<br />
Å møte vonde minner uforberedt, er den verste måten å gjenkalle disse opplevelsene på. Kroppen får behov for å reagere med motreaksjon i form av at man selv blir en angriper, en overgriper, og ”destruerer” andre. Eller at man bryter sammen og ”destruerer” seg selv. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Hvilken holdning vi har, har mye å si for utfallet av et møte</b></div>
<div class="MsoNormal">
Hvilken holdning vi har til barn, har veldig mye å si for hvordan vi klarer å møte de, og for hvilket resultat det blir av dette møtet og hvordan de klarer seg siden i livet.<br />
<br />
Hvis vi har en holdning til ”umulige” barn at de må ’skjerpe seg og ta seg sammen’, er møtet med barnet allerede mislykket. Fordi barn som er ”umulige og håpløse” er barn som har så store utfordringer og har det så vanskelig med seg selv, at de helt og fullt trenger voksne som har en holdning til de at det er de <i>voksnes</i> ansvar at barn har det bra, at barn mestrer hverdagen sin og er ”spiselige” for andre barn og voksne.<br />
<br />
Holdningen vår er avgjørende for at disse barna skal mestre seg selv og ha en god dag, ikke bare én dag, men hver dag, hver uke, hver måned, hvert år; så lenge de trenger støtte.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Den som blir elsket lærer seg å elske</b></div>
<div class="MsoNormal">
Jo fortere vi klarer å mobilisere en holdning på at dette barnet skal få en positiv opplevelse <i>av</i> og <i>fra</i> meg, og en positiv opplevelse av og fra andre voksne og andre barn, ikke bare én men mange mange ganger, igjen og igjen få positive opplevelser.<br />
<br />
Først da kan vi snu barnets selvtillit til å bli positivt, først da kan vi bygge opp en forsterkning rundt det som er vanskelig for barnet, det som skjer inni det, i barnets kropp og sinn.<br />
<br />
Å skape denne positive spiralen er det viktigste voksne kan bidra med av forebyggende arbeid for at dette ”umulige" barnet kan få et godt liv, fordi vi støtter det i å utvikle en positiv opplevelse av seg selv og sitt eget temperament.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<i>Den som lærer å elske seg selv vil også kunne bli et godt medmenneske.</i><br />
<i><br /></i>
<div style="text-align: left;">
<i>(Dette innlegget ble første gang publisert 17.06.2010)</i></div>
</div>
<br /></div>
Kari Anna Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/05042496697836858402noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8339054054667330998.post-48230557356282540722011-08-10T21:33:00.009+02:002011-09-14T20:00:52.225+02:00Barns egne uttrykk etter traumatiske opplevelser<style>
@font-face {
font-family: "Cambria";
}p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal { margin: 0cm 0cm 0.0001pt; font-size: 12pt; font-family: "Times New Roman"; }div.Section1 { page: Section1; }
</style> <br />
<div class="MsoNormal" style="font-family: inherit; text-align: left;">Etter 22. juli 2011 og den dagens grusomme hendelser, har medier vært gode på blant annet å gi råd om hvordan samtale med barn om dette. <a href="http://www.fom.no/nyheter/barn-og-katastrofenyheter">Familie & Medier</a> har en god side, som jeg refererer litt fra: <b> </b></div><div class="MsoNormal" style="font-family: inherit; text-align: left;"><br />
</div><blockquote style="font-family: inherit;"><div class="MsoNormal" style="text-align: left;"><i><b>La barn forklare </b></i><br />
<i>Det er viktig at barna selv også setter ord på det de ser og hører. Hva oppfatter de, og hva tenker de om det som har skjedd? La dem gjerne tegne ting de har sett på nyhetene, eller skrive små brev eller dikt om det de ser og hører. På den måten får barna selv bearbeide sterke inntrykk. </i></div></blockquote><div class="MsoNormal" style="font-family: inherit; text-align: left;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="font-family: inherit; text-align: left;">Selv vil jeg fortelle deg tre hverdagshistorier <i>(navnene er fiktive)</i> - om barns egne uttrykk etter traumatiske opplevelser - fra mitt arbeid som sykehuspedagog på en barneavdeling. På barneavdelingen fikk vi nærkontakt med barn, ungdom og voksne i sorg og fortvilelse, men også i glede heldigvis. </div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">ANDREAS</div><div class="MsoNormal">Andreas på nesten 3 år satt med meg på lekerommet. Vi hadde malestund. Andreas hadde fått et stort, godt maleark. Han og noen andre barn satt dypt konsentrert med pensler og ulike farger de kunne velge i. </div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Noen av barna fortalte meg hva de ville male, mens andre stengte liksom verden ute og bare ga seg hen til arket, fargene og penselstrøkene, blant annet Andreas. Jeg la merke til at han tok for seg av mørk lilla, svart, mørk blå og noe mørkegrønt. Han så bestemt ut, sikker, hadde liksom ikke behov for å dele det han gjorde. </div><div class="MsoNormal"><br />
<i>Jeg tolket fargevalget hans og kroppsspråket hans når han malte, som at han hadde opplevd noe han ikke syntes noe om. Slik som de fleste barn på sykehus opplever; de må være med på vonde undersøkelser, ta ekle medisiner, få sprøyter, ligge når de vil stå opp, stå opp når de vil ligge, vente med å spise når de er sultne, osv. osv. Det er traumatiske, dramatiske og smertefulle opplevelser for små mennesker som ikke forstår hvorfor de må gjøre alt dette. I tillegg kjenner de nok også på at foreldrene er litt engstelige også…</i></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Plutselig la Andreas fra seg penselen og var ferdig! Akkurat da kom mammaen hans.<i> </i><br />
<br />
<i>Det var godt for mammaer og pappaer å kunne kople litt av – være litt for seg selv den tiden barna deres hadde en god aktivitet eller lekestund sammen med meg – når det hele til tider skjedde så mye traumatisk, dramatisk og smertefullt med barna deres ellers i sykehusoppholdet. </i></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Andreas kikket stolt opp på mammaen sin, da jeg (også stolt) fortalte at han hadde sittet så konsentrert og malt et bilde. Men hun så helt sjokkert ut da hennes ikke fullt tre år gamle sønn viste henne bilde som han hadde malt. Jeg kjente at jeg stusset på ansiktsuttrykket hennes, og så utbrøt hun nesten helt gråtkvalt: ”Men han pleier jo alltid bare å bruke lyse farger; lyseblå, gul og andre slike lyse farger!”</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Da fortalte jeg henne hva min tolkning var, og at jeg trodde det var godt for Andreas at han fikk malt disse mørke fargene som nok viste sinnsstemningen han hadde følt på. Men nå var han altså ferdig med malingen, og klar for å leke!</div><div class="MsoNormal"><br />
<i>Sånn er barn; ut og inn av vanskelige ting, med leken som en svært god avkopling </i>etter<i> at de har fått gitt uttrykk for det de har inni seg av ulike følelser.</i></div><div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><br />
</div>THOMAS <br />
Thomas var fyllt 6 år og skulle begynne på skolen til høsten. Han virket glad og fornøyd da han kom til meg på lekerommet.<br />
<br />
<i>Det var ikke alltid jeg visste hva barna feilte, eller hva de hadde opplevd, hvis jeg ikke hadde vært på previsitt om morgenen eller de kom 'uanmeldt'. Noen ganger virket det som foreldrene trodde jeg visste alt, og noen ganger det motsatte. Barnet var hele tiden i sentrum for oss alle, og da gjorde vi uansett det som vi så var best for det; enten det var å snakke/spørre eller la være å snakke/spørre.</i><br />
<br />
Thomas virket altså lett til sinns, vi lekte og spilte spill, og til slutt fant jeg fram tegnesaker til oss. Thomas tegnet et flott helikopter. Jeg ble ganske imponert over tegningen, og spurte om han hadde stått ute på balkongen og sett det.<br />
<br />
<i>Rett som det var kom det ambulansehelikopter til landingsplassen utenfor sykehuset, og det var en spennende aktivitet å følge med på for de som var 'innestengt' på avdelingen.</i><br />
<br />
Men neida! Thomas hadde blitt fløyet til sykehuset i ambulansehelikopter han, bare at han hadde vært bevisstløs, så han hadde ikke 'fått det med seg'...<br />
<br />
<i>Nå tegnet han den dramatiske opplevelsen for seg selv, og så delte han og jeg den sammen.</i><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHqkBXf_PmbF7JcDTF05bCvTZ72LI4v8f_zaU4SIWDqgJ6MLotWFubJ4YpE3tX6G6I2UZ61OIyIFAwtkENXdvIAGZfGe7EBeuc61CAfsF1JXzhiCzuvfRl5z3qi-DTvtHhIS92HTxvKRbI/s1600/helikopter.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="203" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHqkBXf_PmbF7JcDTF05bCvTZ72LI4v8f_zaU4SIWDqgJ6MLotWFubJ4YpE3tX6G6I2UZ61OIyIFAwtkENXdvIAGZfGe7EBeuc61CAfsF1JXzhiCzuvfRl5z3qi-DTvtHhIS92HTxvKRbI/s320/helikopter.jpg" width="320" /></a></div><br />
<br />
<div class="MsoNormal">SHALA</div><div class="MsoNormal">Shala var litt over 1 år og hadde ligget i sengen sin over en uke, med høy feber. Hun orket ingen ting, og hvert fall ikke å spise. Mammaen hennes hadde vært hos henne døgnet rundt, og var svært sliten. Sykepleierne følte at mammaen måtte få hvile seg litt, og spurte meg om jeg kunne gå inn til henne for å se om hun ville høre på at jeg sang for henne. Jeg tok med gitaren, satte meg på en stol ved sengen hennes, og begynte å spille svakt samtidig som jeg sang en rolig sang. Shala så på meg, og lyttet oppmerksomt. </div><div class="MsoNormal"><br />
<i>Jeg stoppet sangen og gitarspillet for å lese kroppsspråket hennes om hun ble sliten og ville ha fred. Da ville hun i så fall ha snudd hodet til siden, med ansiktet bort fra meg, Men hun fortsatte å se oppmerksomt på meg, selv om hun var veldig svak.</i></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Etter noen flere sanger begynte hun å smile! Jeg sluttet ’mens leken var god’, og i det jeg skulle gå ut fra sykerommet kom mammaen tilbake og så at datteren hennes hadde fått et annet glimt i øyet. Etterpå fikk jeg vite at Shala orket å spise litt, for første gang på over en uke. </div><div class="MsoNormal"><br />
<i>Selv om barn ikke alltid kan uttrykke seg selv og sine egne følelser, kan de få opplevelsen av å uttrykke seg ved å delta i det som andre uttrykker.</i><br />
<br />
<br />
<br />
</div>Kari Anna Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/05042496697836858402noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8339054054667330998.post-43379753027575230052011-06-21T09:52:00.002+02:002011-08-17T14:35:25.872+02:00Vil slå et slag for lesing i barnehagenDet kan aldri bli for mye lesing i barnehagen, tror jeg :-)<br />
Vi vet at jo mer barn blir lest for - og dess tidligere vi starter - jo bedre lesere òg skrivere! blir de når de kommer opp i skolealder.<br />
<br />
Dessuten er det så mange andre fordeler; sosial utvikling, kulturell utvikling, emosjonell utvikling... og så videre og så videre. Bare fordeler med andre ord! For ikke å snakke om at det er gøy og underholdende med litteratur :-)<br />
<br />
<a href="http://bit.ly/mv4jmw">Lesefrøsidene</a> hos Lesesenteret kan gi deg som voksen inspirasjon, så sett i gang; jo før jo bedre...<br />
<br />
<br />
<br />
Kari Anna Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/05042496697836858402noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8339054054667330998.post-30374181129922397462011-06-02T10:53:00.006+02:002011-09-14T20:11:29.404+02:00LÆRERE PÅ BARNEHAGEBESØK - skoleforberedelse<style>
@font-face {
font-family: "Cambria";
}p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal { margin: 0cm 0cm 0.0001pt; font-size: 12pt; font-family: "Times New Roman"; }div.Section1 { page: Section1; }
</style> <br />
<div class="MsoNormal">Jeg savner lærerne i barnehagen! Ikke fordi jeg mener de må være der som et personale, men jeg savner at de kommer på besøk, som skoleforberedende tiltak for førskolebarna.</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><b>Hospitering</b> </div><div class="MsoNormal">Vi er opptatt av at vi som jobber i barnehagen skal vite noe om hvordan barna får det i skolen, men det er faktisk like viktig for barna som begynner på skolen at lærerne vet noen om hvordan barna har hatt det i barnehagen. Det er deres status når de kommer til skolen, men hvis ikke lærerne vet noe om det – ved eget besøk – så vil det heller ikke få naturlig status å snakke noe om det. Ditto vil ikke barna oppleve at det de har med seg av kunnskap og erfaring fra barnehagen teller i skolen; det som ikke blir snakket om kan ikke være viktig.</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="EN-US" style="color: black;">Jeg tror det er flere førskolelærere som har hospitert i skoler, enn det er lærere som har hospitert i barnehager.</span><span lang="EN-US"> Selv har jeg både hospitert og jobbet i skolen, og fått verdifull erfaring fra dette som jeg har tatt med tilbake til barnehagen. Denne erfaringen – ved å være i skolen – kunne jeg ikke fått ved bare å <i>lese</i> eller <i>høre</i> om det samme. </span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><b>Utdanningsforbundets skolestartbrosjyre</b></div><div class="MsoNormal">Det er med glede jeg ser <span lang="EN-US">i Utdanningsforbundets <a href="http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Grunnskole/Andre-artikler/Overgangen-barnehage--skole/">skolestartbrosjyre</a> 'Med spent forventning….' – en veldig god og kortfattet brosjyre forøvrig – at et av punktene som det anbefales å få gjennomført før skolestart nettopp er at “</span><i><span lang="EN-US" style="color: #0f1010;">l</span></i><i><span lang="EN-US" style="color: black;">ærere og førskolelærere skal hospiterer i hverandres virksomheter, slik at de får felles erfaringer med innhold og arbeidsformer”.</span></i></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><b>Kunnskapsdepartementets veileder</b></div><div class="MsoNormal">I Kunnskapsdepartementets <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/fra-eldst-til-yngst-samarbeid-og-sammenh.html?id=517292">veileder for skolestart</a> fra 2008 'Fra eldst til yngst' uttaler en lærer: ”<i><span lang="EN-US">Vi i skolen vet for lite om hva de har jobbet med i barnehagen før vi tar imot barna. Jeg har savnet å ha kjennskap til barna og hva de kan, for å kunne gi dem bedre oppfølging fra starten.” </span></i></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="EN-US">Videre i heftet kan vi lese: </span><i><span lang="EN-US" style="color: #0f1010;">"Det kommende skolebarnet har med seg erfaringer, kunnskap og ferdigheter fra barnehagen på flere områder, som et godt grunnlag for skolestart. Ved at skolen er kjent med og bygger videre på dette kan det bidra til sammenheng </span></i><i><span lang="EN-US" style="color: #0f1010;">og kontinuitet i det tidlige lærings- og omsorgstilbudet. Målet må være å skape forbindelseslinjer mellom de to institusjonene slik at det ikke overlates til barnet </span></i><i><span lang="EN-US" style="color: #0f1010;">selv å finne veien i alt det nye det møter."</span></i></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><b><span lang="EN-US">Oppfordring til kommunene </span></b></div><div class="MsoNormal"><span lang="EN-US" style="color: #0f1010;">Kunnskapsdepartementet uttaler at <i>“kommunen som lokal barnehagemyndighet og skoleeier har som oppgave å </i></span><i><span lang="EN-US" style="color: #0f1010;">sette sammenheng og overgang på dagsorden og å motivere virksomhetene til å finne fram til sine egne tiltak. Et virkemiddel kan være å arrangere konferanser, felles samlinger eller kurs. En annen mulighet kan være å etablere faglige forum, </span></i><i><span lang="EN-US" style="color: #0f1010;">nettverksgrupper eller samarbeidsgrupper der lærere fra barnehager og skoler </span></i><i><span lang="EN-US" style="color: #0f1010;">møtes. Dette kan skape større forståelse </span></i><i><span lang="EN-US" style="color: #0f1010;">for arbeidet som gjøres i de to ulike institusjonene.” </span></i><i><span lang="EN-US" style="color: #0f1010;"></span></i></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><b><span lang="EN-US" style="color: #0f1010;">Faglig forum</span></b></div><div class="MsoNormal"><span lang="EN-US" style="color: #0f1010;">Jeg skulle ønske at kommunene tok oppfordringen fra Kunnskapsdepartementet om å opprette et faglig forum mellom de ulike institusjonene. Vi – som jobber i de ulike institusjonene – har mye å lære av hverandre, og barna vil profittere mye på det i form av en tryggere skolestart med raskere innlæringsfase. Vi vet at det er når man er trygg og kjent at man lærer best og raskest, og det vil vi jo at våre barn skal få oppleve?</span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><b>En vinn-vinn situasjon</b></div><div class="MsoNormal">I Utdanningsforbundets medlemsblad har jeg nettopp lest uttalelser fra nyutdannede lærere som savner mer relevant praksis før de blir kastet ut i klasser helt på egenhånd, etter endt lærereksamen. Vedkommende nyutdannede lærer uttalte at det var stor forskjell på å ha praksis sammen med andre studenter i klassen, enn å ha klassen alene. Selv om de hadde hatt såkalt skoleovertakelse hadde de ikke prøvd seg på det som ble virkeligheten når de var ferdigutdannet lærer.</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Hva med å ha skoleovertakelse for en dag på de ovennevnte prinsippene, og at den dagen kunne brukes til at lærerne kom på hospitering i barnehagen til førskolebarna? Praktisk gjennomførbart tror jeg det skulle være, og en vinn-vinn situasjon for alle!<span lang="EN-US"></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div>Kari Anna Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/05042496697836858402noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8339054054667330998.post-71891990577539160982011-03-25T15:18:00.013+01:002011-08-17T16:12:14.310+02:00Fra dramalek til lekende forestilling<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody></tbody></table><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><br />
<img border="0" height="215" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCZIT08rsDU_EPoydHtTzmarXESXF-al7oBPE-nvt56BDwDp6NSf8lepOaTvebQz8cKnlUS_-fFF0mFyEWXrBc-_JeBQPKxGVoVj37qpCcjhfwwP2o8OG1ARTStTx8RArEqmdYoHliK1U3/s320/Lierposten.png" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="320" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Lierposten 3. februar 2011</td></tr>
</tbody></table><br />
<div class="separator" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"></div>Drama er gøy!<br />
Det synes barn og voksne i <a href="http://www.akebakken.com/">Akebakken barnehage</a> i Lier. De inviterte derfor Alven til å kurse de enda mer i hvordan man kan dramatisere leken, hvordan improvisere fram lekesituasjoner som utvikler leken, og som utvikler de voksne til å bli enda mer lekne. <br />
<br />
To grupper barn fikk tilbudet; det var HokusPokus og VirreVirreVapp *de har så morsomme navn på avdelingene i Akebakken barnehage*.<br />
<br />
<blockquote>Første målet for HokusPokus (2 åringer) var å få alle med i aktivitetene når vi hadde dramasamlinger. Det er alltid noen barn som er 'frampå' og noen som er 'tilbaketrukket'. Barn skal få være som de er - og respekteres for det - men en pedagogisk tanke er å legge til rette for at de får prøvd seg på noe utover det utviklingsstadiet de er på i øyeblikket.<br />
<br />
Det første målet for VirreVirreVapp (4 åringene) var å få de til å samarbeide med hverandre. Det er en begynnende utfordring for et menneske som hittil har vært mest selvsentrert.</blockquote><blockquote>Vi hadde en fast sang i starten på hver samling ("Vi si'r goddag!") - barn liker ritualer; føles trygt - og en fast sang på slutten av hver samling ("Nå er det slutt på samling", fra <a href="http://www.snakkepakken.no/">Snakkepakken</a>). </blockquote><blockquote>Sammen med Sofusdokka fikk Alven god kontakt med alle barna, gjennom humor, musikk og HC Andersens fortelling om 'Den standhaftige Tinnsoldat'.<br />
<br />
</blockquote><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZ08843xMnz09WBqLJGqDVrJsxYafJ25HpHLIuahEHb044RAyRleRiJjC7gX1Js-J0rLYJPbEp-zPphDZ3WD65isc8IDj6CtLgtCiiZaZ2kK_KBstG8GrL0wdLHxPnKMnpIwWj0Gggm-GB/s1600/Sofusdokka.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZ08843xMnz09WBqLJGqDVrJsxYafJ25HpHLIuahEHb044RAyRleRiJjC7gX1Js-J0rLYJPbEp-zPphDZ3WD65isc8IDj6CtLgtCiiZaZ2kK_KBstG8GrL0wdLHxPnKMnpIwWj0Gggm-GB/s200/Sofusdokka.JPG" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Sofusdokka</td></tr>
</tbody></table>Sofusdokka gjorde en god jobb for å få dratt i land målet om å få alle HokusPokusene i aktivitet, og å få VirreVirreVappene til å samarbeide. Hva gjør man ikke for en god dokkevenn? Musikken (hentet fra Spotify) hjalp oss alle inn i den 'rette' stemningen, og holdt oss der *det er også god hjelpe i florlette skjerf*.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiiZs0JAIlDZ_NLEXD9M48_U0MZ3UsdryzrohLGWgneQO5PWXiybcPd9OA3SIhIRpyS1qieOI8_nrxh58vufmycP1j5EXOpN4N4I8ZvXKQkwaNyTLcnJg2BNFDgid5wCL1xsga5qWy-L262/s1600/DT+febr11.png" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="336" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiiZs0JAIlDZ_NLEXD9M48_U0MZ3UsdryzrohLGWgneQO5PWXiybcPd9OA3SIhIRpyS1qieOI8_nrxh58vufmycP1j5EXOpN4N4I8ZvXKQkwaNyTLcnJg2BNFDgid5wCL1xsga5qWy-L262/s400/DT+febr11.png" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Drammens Tidende 2. februar 2011</td></tr>
</tbody></table><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span id="goog_878805064"></span><span id="goog_878805065"></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span id="goog_878805064"></span><span id="goog_878805065"></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><blockquote>Avslutningen på disse seks dramaleksamlingene ble en vellykket, lekende forestilling for foreldre og søsken, som vi satte opp i barnehagens lokale. </blockquote><br />
<div style="text-align: center;"><blockquote><i>All ære til et lekent og samarbeidsvillig personale</i> </blockquote><blockquote><i>i Akebakken barnehage!</i></blockquote><br />
</div><blockquote><span style="font-size: x-small;">Denne mailen kom til Alven etter endt oppdrag:</span></blockquote><br />
<blockquote><span style="font-size: x-small;">Kjære deg! </span><br />
<div></div><div><span style="font-size: x-small;">Takk for at du kom inn i barnehagen vår og beriket oss med deg og dine kunnskaper, og mest for at du viste oss din evne til å kommunisere med barn! Du er et godt forbilde! </span></div><span style="font-size: x-small;"> </span><br />
<div><span style="font-size: x-small;">Jeg skal gjøre mitt beste for å gjenkalle "Kari Anna-tilnærmingen" i vårt videre arbeid. </span></div><span style="font-size: x-small;"> </span><br />
<div><span style="font-size: x-small;">Personalet var så stolte av det de fikk vise frem i dag - og det er godt å oppleve for meg som deres leder. Du har inspirert og motivert! Vi har lært og fått nye ideer. </span></div><span style="font-size: x-small;"> </span><br />
<div><span style="font-size: x-small;">Foreldrene var rørt og mange fikk nye tanker om hva som er viktig for barna deres.</span></div><span style="font-size: x-small;"> </span><span style="font-size: x-small;"> </span><span style="font-size: x-small;"> </span><br />
<div></div><span style="font-size: x-small;"> </span><br />
<div><span style="font-size: x-small;">God klem fra Solfrid </span></div></blockquote><br />
<br />
<br />
<br />
Kari Anna Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/05042496697836858402noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8339054054667330998.post-6522299422977836772011-02-14T17:53:00.007+01:002011-09-14T20:12:59.237+02:00Lek i snø - en vinterlek<style>
@font-face {
font-family: "Wingdings";
}@font-face {
font-family: "Cambria";
}p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal { margin: 0cm 0cm 0.0001pt; font-size: 12pt; font-family: "Times New Roman"; }div.Section1 { page: Section1; }
</style> <br />
<div class="MsoNormal">LEKETIPS 4 - kan lekes både ute og inne :-)<br />
<br />
Jeg har nettopp kjøpt boka ’Moro-vers’ av André Bjerke. Svein Nyhus har illustrert den, og Aschehoug har gitt den ut i 6. opplag i 2009.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://www.bokkilden.no/SamboWeb/servlet/VisBildeServlet?produktId=116680&width=170" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://www.bokkilden.no/SamboWeb/servlet/VisBildeServlet?produktId=116680&width=170" /></a></div></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Mange morsomme vers, selvfølgelig. Bare å ta for seg. Frotse i ord og rim. </div><div class="MsoNormal">Jeg slo opp på ’En labyrint’ – det siste moro-verset i boka. Da fikk jeg en idé!</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif; margin-left: 35.4pt;">EN LABYRINT</div><div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif; margin-left: 35.4pt;"><br />
</div><div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif; margin-left: 35.4pt;">En labyrint!</div><div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif; margin-left: 35.4pt;">Du store min!</div><div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif; margin-left: 35.4pt;">Så spennende!</div><div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif; margin-left: 35.4pt;">Der går vi inn.</div><div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif; margin-left: 35.4pt;">Gad vite hvor vi kommer hen?</div><div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif; margin-left: 35.4pt;">Og mon vi slipper ut igjen?</div><div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif; margin-left: 35.4pt;">Det finnes vel en utgangsport, </div><div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif; margin-left: 35.4pt;">men det er lett å gå seg bort</div><div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif; margin-left: 35.4pt;">i slik en veldig labyrint, </div><div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif; margin-left: 35.4pt;">for sett at gangen ender blindt!</div><div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif; margin-left: 35.4pt;">Tror du vi er på riktig vei?</div><div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif; margin-left: 35.4pt;">Ja, kjære deg, det håper jeg!</div><div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif; margin-left: 35.4pt;">Jeg er litt redd, naturligvis.</div><div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif; margin-left: 35.4pt;">Der slapp vi ut - å, takk og pris!</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Nyhus har illustrert verset med et fortvilet monster som ikke finner veien ut av en megalabyrint, som strekker seg over to hele boksider.</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Idéen min er å <u>leke</u> dette verset med barna. I barnehagen har vi megastore legoklosser og puteklosser, som vi kan bygge labyrint av inne. Ute kan vi lage labyrint i snøen, det er kjempegøy! Dette må prøves, i morgen den dag <span style="font-family: Wingdings;">:-)</span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Etterpå vet alle hva en labyrint er, alle har hatt en morsom opplevelse, og kanskje kan vi moro-verset utenat?<br />
<br />
<br />
<br />
</div>Kari Anna Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/05042496697836858402noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8339054054667330998.post-22936326937353476462011-02-09T22:20:00.004+01:002011-09-14T20:14:22.482+02:00Jevnaldrendes betydning - de likeverdige<style>
@font-face {
font-family: "Wingdings";
}@font-face {
font-family: "Cambria";
}p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal { margin: 0cm 0cm 0.0001pt; font-size: 12pt; font-family: "Times New Roman"; }a:link, span.MsoHyperlink { color: blue; text-decoration: underline; }a:visited, span.MsoHyperlinkFollowed { color: purple; text-decoration: underline; }div.Section1 { page: Section1; }
</style> <br />
<div class="MsoNormal"><i>At barn inspireres og lærer, først og fremst av hverandre, har jeg et typisk eksempel fra i dag, fra vår lille tur på snøføre, med gjengen vår i "min" barnehage.</i></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Gjengen er tolv 2 1/2 og 3 åringer, som har vært en fast turgruppe siden tidlig i høst. Da vi startet opp turgruppa i høst, ønsket vi selvfølgelig å legge til rette for at barna raskest mulig skulle oppnå turglede og mestringsglede. Ved å gi barna oversikt og dermed kjenne på å ha kontroll, mente vi at de ville bli trygge på hva det innebærer å gå på tur. Vi ønsket å legge til rette for at de kom til turdagen med gode og glade forventninger.</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><b>Vårt faste turprogram</b></div><div class="MsoNormal">Vi lagde oss en fast turplass, og en fast ”turløype” dit. I høst var det mange av barna som skulle sove etter lunsj, så derfor la vi opp turen til å komme tilbake til avdelingen for å spise lunsj.</div><div class="MsoNormal">Fast ”program” på turen har selvfølgelig vært å gå selve ”turløypa”, og se hva som barna finner interessant på sin vei. De er helt klart hverandres største inspiratorer, og har mer å si for hverandre enn vi voksne kan skilte med å kunne påvirke dem med. Det har vært mye moro å se på på vår vei; som hundebæsj – hvorfor vet vi at det er bæsj etter hunden? – små brune blader, kjempestore brune blader og mange andre spennende saker man kan finne ute i naturen. Her gjelder det samme; barna synes det er mest spennende og interessant å se på de ”tingene” som de jevnaldrende måtte finne og se, ikke det vi voksne viser de…</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><b>Jevnaldrendes betydning</b></div><div class="MsoNormal">Helt siden jeg leste <a href="http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1803266">’De likeverdige’</a> – Om sosialisering og de jevnaldrendes betydning, av Ivar Frønes (Universitetsforlaget 1998 – ny utgivelse: Gyldendal akademisk forlag 2006) har det fascinert meg hvordan dette med de jevnaldrendes betydning, stemmer med mine observasjoner av barns verden. Se på dagen i dag: helt klart er det viktig at vi voksne er til inspirasjon og er gode rollemodeller, men det er først når ett av de andre barna gjør noe som de andre synes ser morsomt ut, at det virkelig skjer en utvikling og en 'aksjon' hos barna.</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><b>Vår lille tur på snøføre</b></div><div class="MsoNormal">Det skal sies at det er lenge siden våre faste turdager, siden vi har opplevd desember måned med sine juleforberedelser inne og januar måned med sine 15-20 minusgrader ute. Men nå er vi altså i gang igjen. En av guttene uttalte før vi gikk: ”Vi skal ikke gå <i>hele</i> tiden!” ”Neida;” forsikret jeg, ”vi skal gå et sted for å <i>ake</i>!” Forrige tur gikk nemlig til returpunktet for å kaste metallsøppel, og da ble det lite tid til å ake. Vår faste turplass er det for vanskelig å komme til enda, så nå må vi improvisere litt. Det er en del utfordringer med nysnø, glatte under, skare oppå, ujevnt terreng og korte barnebein. Ikke like lett å holde mot og humør oppe, men vi voksne prøver så godt vi kan og oppmuntre barna til at ”dette går bra!”… </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinuUTkNjI8kScYk-zB2s39vtq_Fire5pm7Cb7QlFs7lJL1y7q2-ZOxrkcCIN3OSvbErfKvyrHV3C8tVNIPvk65nRYIkCQwV_7cTRGRQFPc-Xef0nuoTa6CisheUJRdL-FnnhZP1ozxKRM4/s1600/Bhgbarna+i+sn%25C3%25B81.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinuUTkNjI8kScYk-zB2s39vtq_Fire5pm7Cb7QlFs7lJL1y7q2-ZOxrkcCIN3OSvbErfKvyrHV3C8tVNIPvk65nRYIkCQwV_7cTRGRQFPc-Xef0nuoTa6CisheUJRdL-FnnhZP1ozxKRM4/s320/Bhgbarna+i+sn%25C3%25B81.jpg" width="221" /></a></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><b>Tar etter de andres gjøren og laden </b></div><div class="MsoNormal">På vei tilbake barnehagen, fra vår lille tur på snøføre, er de barna som tar føringen helt klare på at ”dess større fysiske utfordringer, dess bedre” – dette er noe som barn gjør helt konsekvent, og helt av seg selv. Ikke at de uttaler det selvfølgelig, nei de <i>utfører</i> det! Opp på den høye brøytekanten klatrer de, og nærmest spretter bortover på toppen av denne. Etter følger de aller minste, med de aller korteste beina. De som før på turen ville ha hjelp til å gå i ”løypa”, kavrer seg nå opp helt av seg selv, og stavrer og balanserer seg svært så fornøyd på toppen av brøytekanten. Så moro, og bare blide, små fjes å se! Et helt dagligdags eksempel på at barn inspireres og lærer, først og fremst av hverandre :-)</div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: Wingdings;"></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRaJ4kL-xydg6vv-oLN2hYz1zdODXvqk2iJDGtpxGtsAPAnvHZx0Pp4oWfWaLfXonM2hfy9EcJ5XjTRZZlfRLtph9ymgrfNFVmI-zkz8QJGbAPOXbJ8UtW9e3A6JR7tA_oyXIKBfErKdih/s1600/Bhgbarna+i+sn%25C3%25B82.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRaJ4kL-xydg6vv-oLN2hYz1zdODXvqk2iJDGtpxGtsAPAnvHZx0Pp4oWfWaLfXonM2hfy9EcJ5XjTRZZlfRLtph9ymgrfNFVmI-zkz8QJGbAPOXbJ8UtW9e3A6JR7tA_oyXIKBfErKdih/s320/Bhgbarna+i+sn%25C3%25B82.JPG" width="320" /></a></div><div class="MsoNormal"><span style="font-family: Wingdings;"></span></div>Kari Anna Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/05042496697836858402noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8339054054667330998.post-43520363845870443642011-02-01T21:36:00.002+01:002011-08-17T13:56:45.422+02:00Engstelige barn og uvitende voksne...<blockquote>Det var i den sårbare 9 års alderen, og hvor jeg var spesielt redd for uvær og ulykker. På radio og i aviser (jeg ble skånet for nyheter på tv), hørte og så jeg at sterk vind og storm rundt omkring i landet blåste av mange hus tak, eller skadet husene på andre måter.<br />
Dette opplevde jeg som veldig skremmende. En dag klarte jeg ikke å ”bære” dette alene lenger, så jeg sa det til moren min. <br />
<br />
For noen høres det sikkert rart ut at jeg ventet med å fortelle om det som jeg var redd for, men jeg skulle være stor og flink og klare ting selv. Da går man ikke og ”sipper” til <br />
moren sin for alt mulig! Men denne gangen ble det for mye for meg, så jeg følte nok behov for at en voksen sa noen trøstende ord om å passe på meg, og slike ting. Imidlertid var det ikke slik jeg ble møtt…<br />
<br />
Det eneste jeg fikk høre var: ”Puh! Det er da ikke noe å være redd for!” Så fikk jeg et blikk som var litt undrende; som om hun trodde jeg ikke virkelig mente at jeg var redd. Jeg husker jeg tenkte: ”Kan du ikke holde litt rundt meg og si at du vil passe på meg? Kan du ikke gi meg en klem eller en klapp på kinnet? Kan du ikke gi meg noen trøstende ord om ikke annet?” Jeg undret meg over at ”jeg som er barn vet hvordan du som er voksen skal være, men du vet det ikke selv!”…</blockquote><br />
Dette er ikke for å henge ut moren min. Jeg tror det er en veldig vanlig måte å reagere på, spesielt når man tenker at barna er blitt ”store”! Selv om voksne ikke synes at ting er farlig, dumt eller vanskelig, kan det allikevel være fryktelig og uoverstigelig for et barn. Barns uttrykk må aldri undervurderes! Voksne må se etter barns kroppslige kommunikasjon, tone seg inn på deres ”sending”. Det er en øvelse av flere årsaker; det kan nemlig føre til at man som voksen må ta inn over seg noe man helst vil unngå, eller bruke tid på noe man synes er ”unødvendig”. <br />
<br />
For at barn skal føle seg anerkjent er det viktig at voksne toner seg inn, leser barnets ansikts- og kroppsuttrykk, og slik blir i stand til å dele barnets følelser. Barn blir ikke mindre redde av at voksne ”blåser av” deres engstelse, de trenger å bli møtt med respekt for sine følelser. Barn trenger å bli tatt på alvor, for å oppleve seg anerkjent og kjenne seg trygg på å bli ivaretatt.<br />
<br />
<blockquote><div style="text-align: left;"><i>Nå ble ikke min redsel for uvær og spesielt vindvær noe som tok overhånd, men eksempelvis var jeg urasjonelt redd for vindvær helt til jeg var nærmere 30 år. </i></div><div style="text-align: left;"><i>Det sier jo noe om hvor viktig det er hva voksne møter barns ”normale redsel” med.</i></div></blockquote><br />
Kari Anna Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/05042496697836858402noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8339054054667330998.post-71847212027562524312010-08-17T21:28:00.003+02:002010-08-18T18:46:38.040+02:00Begeistring i jobben!<span style="font-size: large;">Jeg lar meg lett begeistre, og jeg har verdens beste jobb akkurat nå:</span><br />
<br />
Jeg ringer rundt og reiser rundt til barnehager og tilbyr mine tjenester. Opplever jeg mye spennende og blir jeg godt mottatt? Ja, gjett om! Det er utrolig gøy og flott å få komme til en barnehage, du blir alltid møtt av små og store med nysgjerrige øyne og som gjerne deler med deg det de er interessert i. Bedre situasjon finnes ikke etter min mening.<br />
<br />
Hvem er jeg? Jeg er Kari Anna som representerer virksomheten <a href="http://www.alvens.no/">Alven</a>. Alven setter ingen grenser for læring, men har ståltro (er det noe som heter det egentlig?) på andre menneskers evne til å utvikle sine egne ressurser, og det gis det bevis på hver dag. <br />
<br />
Jeg blir så stolt av min egen faggruppe når jeg er i oppdrag for Alven. "Hele verden" burde få høre og vite hvor mye flott som skjer rundt om i barnehager, hvor stolte barnehagestyrere er over "sin" barnehage og over sine ansatte. Hvor mye arbeid som legges <i>ned</i> i barnehagene - ikke økonomisk gevinst som trekkes <i>ut</i> - og hvor dedikerte de ansatte er i forhold til ønsket om å gjøre en god jobb.<br />
<br />
Jeg sier ikke at det dermed bare er halleluja rundt omkring; men viljen, ønsket og fokuset hos barnehagestyrere og barnehageansatte er at barna som går i barnehagen, og deres foreldrene, skal ha en god og trygg hverdag.<br />
<div style="text-align: left;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3I6qf6fjXgyXwijOuLy9HELPe8KO-DA0PF9vVp0RONJoP1iPwXwgrL5BNavhTOxsNAAAG7vj-8X-j4qIVTtEKoQEp5FgVHkc1sCJ_dJz5ymd0WMeGltuDiDU8te_j6Gua-knOJ7UCIqVX/s1600/du+gj%C3%B8r+bare+s%C3%A5nn.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3I6qf6fjXgyXwijOuLy9HELPe8KO-DA0PF9vVp0RONJoP1iPwXwgrL5BNavhTOxsNAAAG7vj-8X-j4qIVTtEKoQEp5FgVHkc1sCJ_dJz5ymd0WMeGltuDiDU8te_j6Gua-knOJ7UCIqVX/s320/du+gj%C3%B8r+bare+s%C3%A5nn.jpg" /></a></div><div style="text-align: left;"><br />
</div><div style="text-align: left;"><span style="font-size: large;"><br />
</span></div><div style="text-align: left;"><span style="font-size: large;">Noen suksessfortellinger fra barnehagevirkeligheten:</span></div><div style="text-align: left;"><br />
</div><div style="text-align: left;">I <a href="http://www.velle.no/velle/index.php?option=com_content&view=article&id=92&Itemid=98">Kjeldås barnehage</a> i Sande, som jeg besøkte i dag, får de til å praktisere utveksling av assistenter til andre barnehager. Tenk hva det gjør med motivasjon og inspirasjon hos de! Når det gjelder pedagogene samarbeider Velle barnehagene seg i melllom, og får mye informasjon om andres drift på den måten. De er med andre ord opptatt av fleksibilitet. Det skal litt kabal, godvilje og ekstra innsats av styrer Kari Mette for å få det til, men hun får det til med et vellykket resultat. Ikke nok med at det kommer Kjeldås barnehages ansatte tilgode, men det inspirerer naturlignok også de barnehagene som <i>får</i> besøk. Når man får hospitanter må man skjerpe seg, og kanskje får man også nyttige innspill som man vil utvikle seg videre på. En vinn-vinn situasjon, med andre ord :-)</div><div style="text-align: left;"><br />
</div><div style="text-align: left;">I <a href="http://www.galleberg.barnehage.no/">Galleberg Barnehage</a> i Sande, har styrer Ellen tilleggsutdannelse master i NLP coaching. Dette klarer hun å videreføre aktivt til sine pedagoger. Sammen har de en plan om at pedagogene i neste omgang fører denne kunnskapen videre til sine assistenter. Det er en stor ekstra innsats som skal til for å gjennomføre dette; for styrer, men også for pedagogene. Det innebærer blant annet at de har alle sine møter på kveldstid. Men selvfølgelig skaper det begeistring å få lov lære coaching, og det på sin egen arbeidsplass. Ekstra læring blir det når man får mulighet til å videreføre det man selv lærer :-)</div><div style="text-align: left;"><br />
</div><div style="text-align: left;">I Holmestrand kommune finnes <a href="http://www.mollerdammen.barnehage.no/">Møllerdammen Naturbarnehage</a>, som eies og drives av styrer Renate. Jeg må få lov å si at Renate var en suveren barnevakt for mine barn helt fra hun var 13 åring, og jeg er veldig stolt av henne også i dag. Hun leder personalet sitt med stø og kjærlig hånd. Hun er seg bevisst hvilket ansvar hun har, og hun er som mange styrere med henne svært stolt av de ansatte. En av de spennende tingene hun har fått igjennom er å kåre 'Årets ansatt' blant sitt personalet. Dette vakte ikke udelt begeistring første året, men Renate hadde en bestemt intensjon, og da kåringen fant sted ble det gledestårer og en stolt ansatt som tok imot prisen. Det skal nevnes at det er de ansatte selv som får i oppdrag å bestemme kriteriene, samt gi stemme til den de mener fortjener prisen.</div><div style="text-align: left;"><br />
</div><div style="text-align: left;">Den siste barnehagen som omtales i denne omgang er <a href="http://bit.ly/aF2Afr">KAVI barnehagene</a>, Grevlingen og Barken, i Sande. Der har Alven et spennende og godt samarbeid med styrer Bente og hennes ansatte, som ikke er redde for å kaste seg utpå nye metoder for å bli enda bedre i å kommunisere med barn. Vi er litt i startgropa enda, men det blir kanskje første barnehagen i landet som starter med m-læring; læring og veiledning per mobil/sms. Siden dette er ganske nytt holder Alven denne metoden litt tett til "brystet" enda, men lover å komme tilbake til mer utfyllende beskrivelse av den etterhvert. Det gleder vi oss til, og er vel ganske sikre på at det skal bli en suksess :-)<br />
<br />
Hvis du har lyst å vite litt mer om hva det innebærer det som jeg har fortalt fra de forskjellige barnehagene her, er jeg ganske sikker på at de mer enn gjerne forteller om det til deg hvis du tar en telefon eller sender en mail.<br />
<br />
<br />
<span style="font-size: large;">Jeg hører mer enn gjerne fra din barnehage også: Fortell! Fortell!</span></div><div style="text-align: right;"><br />
</div><div style="text-align: right;"><br />
</div>Kari Anna Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/05042496697836858402noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-8339054054667330998.post-46728431869308084752010-07-09T09:35:00.007+02:002011-09-14T20:24:17.109+02:00Hva kan vi leke om sommeren?LEKETIPS 3 - morsomst hvis dere er minst 5 stykker :-)<br />
<br />
Vi lekte masse hjemme hos oss da jeg var liten. Vi er seks søsken, og med to lekne foreldre med ditto lekne venner og familie var det alltid mye moro og latter :-)<br />
<br />
Håper du også får det gøy med denne, eller med noen av de andre leketipsene som det står om denne bloggen. Fortell meg gjerne hvordan det gikk! <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0GFWVfAmVcvED-YrWAsgOqpvDOEStfaPjvolxhW3tMioJw9Wk0T1Y9NZqhiejOoK6QLLKl7MWHJRQYmOkucoskRM8hHEAUgeJD1mJFeaMdkAQ6-JZTYya3zBOMcSz4f3c-N7k8h9fhaCM/s1600/Med+hatt.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0GFWVfAmVcvED-YrWAsgOqpvDOEStfaPjvolxhW3tMioJw9Wk0T1Y9NZqhiejOoK6QLLKl7MWHJRQYmOkucoskRM8hHEAUgeJD1mJFeaMdkAQ6-JZTYya3zBOMcSz4f3c-N7k8h9fhaCM/s200/Med+hatt.JPG" width="186" /></a></div>HATTELEKEN<br />
<br />
<b>Dette trenger dere</b><br />
<ol><li>caps'er, sommerhatter og snåle luer til alle (minus èn) </li>
<li>stoler og krakker til alle (minus én, for den som skal styre musikken) </li>
<li>morsom musikk </li>
</ol><b>Slik gjør dere </b><br />
Alle sitter med hver sin hatt/lue/caps (minus èn) - dess snålere utseende dess morsommere - musikken settes på.<br />
Mens musikken går skal dere ta hatten/lua/caps'en til sidemann og sette på hodet.<br />
<br />
Det spiller ingen rolle om du allerede har noe på hodet fra før; her er det om å gjøre å sikre seg!<br />
Det er sidemannen på andre siden av deg som skal sørge for å ta fra deg.<br />
<br />
Dere bestemmer selv fra hvilken sidemann dere tar fra, men alle må naturligvis ta fra samme side :-)<br />
<br />
<br />
<b>Når noen går ut av leken </b><br />
Når musikken stanser må den som ikke har noe på hodet ut av leken...<br />
Dere trenger ikke kjøre musikken så lenge om gangen før den stanser.<br />
<br />
Spennende å variere tiden som musikken går også. <br />
<br />
<br />
<b>Alternativer</b><br />
Jeg har gjerne gjort det slik at den som går ut av leken får styre musikken, og den som styrte musikken først får lov å være med å bytte hodeplagg.<br />
<br />
Og selvfølgelig er denne leken like gøy å gjøre inne om vinteren :) <br />
<br />
Når det bare er én igjen med hatt har denne vunnet - LYKKE TIL! <br />
<br />
<div style="text-align: center;">Har DU kanskje et tips eller fler til meg? Fortell gjerne om de her!</div>Kari Anna Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/05042496697836858402noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8339054054667330998.post-20091835676921818732010-06-28T11:10:00.004+02:002010-06-28T11:20:48.611+02:00Hvor tolerant skal man være i forhold til barn?<meta content="" name="Tittel"></meta> <meta content="" name="Nøkkelord"></meta> <meta content="text/html; charset=utf-8" http-equiv="Content-Type"></meta> <meta content="Word.Document" name="ProgId"></meta> <meta content="Microsoft Word 2008" name="Generator"></meta> <meta content="Microsoft Word 2008" name="Originator"></meta> <link href="file://localhost/Users/kariannasandvik/Library/Caches/TemporaryItems/msoclip/0/clip_filelist.xml" rel="File-List"></link> <style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:Cambria;
panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:3 0 0 0 1 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Cambria;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page Section1
{size:595.0pt 842.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
-->
</style> <br />
<div class="MsoNormal">Dette er et veldig generelt spørsmål, men det jeg skal ta for meg i innlegget er en helt konkret opplevelse. <o:p></o:p>Jeg lurte på hvilken overskrift jeg skulle sette på dette blogginnlegget.<br />
<br />
Jeg funderte litt på disse:</div><div class="MsoNormal">Når er det greit at barn forstyrrer? Kan barn forstyrre? Forstyrrer barn? I denne omgang mener jeg i betydningen at, eller om, de høres? For noen er kanskje dette kontroversielle spørsmål, eller gammeldagse spørsmål. I dagens virkelighet er det nok minst provoserende å stille spørsmål om barn trenger veiledning, men overskriften jeg landet på ble altså om hvor tolerant man skal være.</div><div class="MsoNormal"><o:p></o:p></div><br />
<blockquote>Sett at du kommer inn i en togkupé. Du er sliten etter et jobboppdrag, eller hva som helst. Du har bestilt plass i komfortvogn, i tillegg til at du også har betalt ekstra for dette. Du har tilgang til nettet og har tenkt å roe kvelden ned med litt surfing, eller få notert noen refleksjoner fra dagen før de går i glemmeboka. <br />
<br />
I komfortvogna er det stille, bortsett fra en pappa med sitt barn i barnehagealder som høres ganske godt. Barnet leker, prater med seg selv, litt med pappaen og litt med de som sitter rundt. Du kan ikke høre noe annet enn stemmen fra barnet, enten fordi de voksne prater lavt eller fordi de ikke gir barnet respons. Det er tydelig at barnet har det bra, det leker rollelek med lekene sine, men stemmevolumet er høyt. <br />
<br />
Dette pågår en halv time. Du prøver tenke på at snart blir det nok stillere, men kan samtidig ikke helt la være å tenke på at de fleste som sitter i samme kupé som deg skal sitte der en fire-fem timer. Barnet fortsetter sin høylytte lek enda en halv time, og enda en halvtime til. Da først går lekestemmen ned i volum. <br />
<br />
Etter halvannen time er det fortsatt ingen andre som du kan høre i kupéen bortsett fra barnet med sin høytlytte lekestemme. Du har heller ikke registrert at pappaen har kommet med en eneste veiledning til barnet i forhold til stemmebruk. </blockquote><br />
<div class="MsoNormal">Jeg mener barn kan veiledes, men det skal være en klar intensjon med det. Intensjonen bør være til barnets fordel. Kan det være til barns fordel å få veiledning på stemmebruk i noen sammenhenger? De fleste har sikkert hørt uttrykket inne-stemme og ute-stemme fra barnehagen. Når det gjelder denne togkupésettingen mener jeg at det på sikt vil være til barnets fordel å få veiledning på stemmevolumet. </div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Hva kan grunnen være til at barn eventuelt ikke får veiledning av sine foreldre i enkelte situasjoner? Jeg vet at noen har en tanke om barnet som et fritt og godt vesen, som skal få vokse opp med et godt selvverd. Flott! Men ingen lever opp uten å bli påvirket av – eller påvirke – sine omgivelser. Heller ikke uskyldige barn. Om man er redd for at barnet skal miste noe av sin selvfølelse ved å få veiledning er mitt råd at man først kommenterer – vi pedagoger liker å kalle det benevner – det barnet gjør som er flott, hyggelig, bra. Deretter kan man utvide barnets tankeverden med snakke om de andre menneskene som finnes i samfunnet, og at de også fortjener å ha det bra.</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">I denne historien snakker vi om at barnet var en flink leker. Hvis den voksne som er sammen med barnet ønsker å veilede, men samtidig være forsiktig, kan han si noe sånt som at: ”Det ser ut som du og lekene har det fint. Det høres ut som dere har det gøy, men jeg tror det er noen som sitter her på toget som ønsker å ha det rolig. Da kan du og jeg bruke sånn hviskestemme og likevel ha det fint.”</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Jeg mener det er ingenting i veien for at barnet får denne oppfordringen flere ganger, men med en vennlig stemme. Helt til den voksne tenker at situasjonen er tilfredsstillende både for de andre i kupéen og for barnet. Hva er barnets fordel ved dette? Barnet lærer å ta hensyn, samtidig som det ikke blir kuet. Barnet lærer empati, som ikke bare handler om å føle med noen, men det handler om å handle; å gjøre noe i forhold til det man føler for andre. I neste omgang vil barnets fordel være at det vil bli møtt med en sosial aksept for sin evne til å vise hensyn, og det vil selv ha større sjanse for å bli møtt med hensynsfullhet.</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Hva mener du? Trenger barn veiledning; og i tilfelle når og hvordan? Eller er det greit at et barn (eller flere) uttrykker seg helt fritt; hvor som helst og når som helst? Hvor går grensen; og hvem skal i tilfelle sette den?</div>Kari Anna Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/05042496697836858402noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-8339054054667330998.post-53163610443069721352010-06-22T21:48:00.008+02:002010-06-23T18:29:53.105+02:00LEKETIPS<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg71chtwlqUvNxw1S7OyKlbz83wNah46Q6KfL8bmYemk7JPLYJFAR7YAqu68Wux7TgV6KWh9Sj1eozng9U3LsJxkhX6RuF_tI2LymCdzIT-m4hYaFdWqt7DM6coCf894VAbKD5nAap7GaVY/s1600/1.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg71chtwlqUvNxw1S7OyKlbz83wNah46Q6KfL8bmYemk7JPLYJFAR7YAqu68Wux7TgV6KWh9Sj1eozng9U3LsJxkhX6RuF_tI2LymCdzIT-m4hYaFdWqt7DM6coCf894VAbKD5nAap7GaVY/s400/1.JPG" width="363" /></a></div><br />
<br />
<a href="http://www.foreldremanualen.no/2010/06/leker-du-med-barna-dine.html">Foreldremanualen</a> skriver om Ikea som har startet et prosjekt de kaller for 'Playreport'. Prosjektet går ut på å finne ut hvor mye barn og voksne leker sammen. Interessant! Undersøkelsen viser at barna heller vil leke med voksne enn å se på TV. De voksne synes at leken bør være lærerik, mens barna synes det er viktigst at leken er gøy :-)<br />
<br />
Klart barn vil leke fordi det er gøy! Vi voksne må bare la vær' å tenke på at alt skal være så "produktivt" hele tiden; så får vi det moro vi også :-) Men så er det det at mange voksne synes det er vanskelig å leke; de har glemt hvordan det var å leke...<br />
<br />
<div style="text-align: center;">MITT LEKETIPS TIL VOKSNE<br />
SOM HAR GLEMT HVORDAN MAN LEKER:</div>Kom i lekemodus ved å gå rundt omkring i stua, kjøkkenet og andre rom, sammen med barnet ditt - og gjerne med en annen voksen (ekstra moro!) - pek på forskjellige ting; som ei lampe, et bord, en avis, osv., men benevn det med noe annet enn det det er. Jo villere, dess bedre; tyrefekter, giraff, fossefall, regnvær, osv.<br />
Dette er en kjent dramaøvelse for å kople ut litt av styringen i venstre hjernehalvdel (den "fornuftige") til fordel for den høyre hjernehalvdel (den "kreative"), og slik sette i gang en kreativ prosess inni oss. Det funker; bare prøv! Å leke er å kunne være kreativ mer enn man er fornuftig :-)<br />
<blockquote>Lek er .. et grensefenomen til en rekke andre menneskelige aktiviteter. Og på sin egen lekne måte, førsøker leke å unnslippe å bli fanget inn av en definisjon. <i>(Erik Erikson) </i></blockquote>Kari Anna Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/05042496697836858402noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8339054054667330998.post-3011100891230958952010-06-17T19:32:00.009+02:002020-05-24T21:57:53.760+02:00Eksplosive barn<i>(min egen oppsummering av boka)</i><br />
<br />
Ross W. Greene, Pedagogisk Forum 2005. <br />
<br />
(ISBN 82-7391-122-5)<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-AvbBGTEzIUGmYuerLQUqN4ZRWdkvan9Lu3aFy4elWBi9FJIEXysweUhCqybw8EH-o6HyGtUz5xinB4C58phyphenhypheniFBwq2IqliMnXLX8rZvV9IdM7cCAKOY8HCz5xGXfmdo1SaOEFnq7siby/s1600/eksplosive+barn.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-AvbBGTEzIUGmYuerLQUqN4ZRWdkvan9Lu3aFy4elWBi9FJIEXysweUhCqybw8EH-o6HyGtUz5xinB4C58phyphenhypheniFBwq2IqliMnXLX8rZvV9IdM7cCAKOY8HCz5xGXfmdo1SaOEFnq7siby/s200/eksplosive+barn.png" width="165" /></a></div>
<br />
<blockquote>
Barn preget av problematferd som raseriutbrudd, impulsivitet, svingende humør og verbal og fysisk aggressivitet trenger hjelp. Det skjønner vi alle. Men hvordan skal vi hjelpe for at barnet skal få mest mulig nytte av hjelpen? Hvordan kan foreldre og andre gi barn som trenger det den optimale hjelpen?</blockquote>
<br />
<br />
<br />
<br />
I. Ikke-fleksible og eksplosive barn<br />
II. Grunnleggende ferdigheter<br />
III. Voksne som hjelpere – kontra som fiender<br />
IV. Brukervennlig miljø<br />
V. Kurvmodellen<br />
<b><br />
</b><br />
<b>I. Ikke-fleksible barn og eksplosive barn</b><br />
<br />
- også kalt barn med lav frustrasjonstoleranse -<br />
<br />
Evne til fleksibilitet og evne til å takle frustrasjoner er ikke en selvfølge hos barn. Vi tar mange ganger for gitt at alle barn er like når det gjelder slike ferdigheter. Denne misforståelsen gjør at mange voksne tror at ikke-fleksible og eksplosive barn ikke <i>vil</i> oppføre seg ordentlig og ikke <i>vil</i> håndtere frustrasjonene sine på en akseptabel måte. Slik forholder det seg altså ikke, i følge Dr. Greene (s. 61).<br />
<br />
<b>Hva kan årsaken til være?</b><br />
<br />
- Vanskelig temperament.<br />
- Sviktende eksekutive (utførende) funksjoner.<br />
- Sviktende evne til sosialt samspill.<br />
- Ikke-verbale lærevansker = kan snakke ”godt for seg”, men får problemer når noe skal utføres/vansker fra ord til handling. Har også ofte dårlig forståelse for sosialt samspill.<br />
- Mangelfull sensorisk integrasjon = dårlig evne til å bearbeide og samordne sanseinntrykk.<br />
<br />
<b>II. Grunnleggende ferdigheter</b><br />
<br />
Manglende tankemessige og språklige ferdigheter skaper frustrasjoner. Dr. Greene snakker om å gi barnet et kognitivt kart som kan hjelpe det å ta i bruk nye ord og begreper. Det sier seg selv at den som ikke har godt grep på å omsette følelser til ord - via tankene - får problemer når selv ”små” frustrasjoner fører til store ”eksplosjoner”. Disse barna har konstante utfordringer med omgivelsene, men ikke minst med seg selv. Det er slitsomt å oppleve at både en selv og omgivelsene er uforståelige.<br />
<br />
<b>Kognitive kart</b><br />
<br />
Et kognitivt kart er et slags mentalt manuskript som kan hjelpe barnet til å tenke klarere og bevare roen i situasjoner som ellers ville fått det til å opptre irrasjonelt eller fått det til å eksplodere (s. 180). Gi barna ord for å uttrykke frustrasjonen; som ”jeg kan ikke snakke om det nå”, ”jeg har det ikke bra”, ”jeg vet ikke hvordan dette kan løses”, ”jeg trenger hjelp” (s. 182). <br />
<br />
Tre følelser som det er naturlig for barn å forholde seg til er glad, lei seg, frustrert.<br />
<br />
Det er selvfølgelig ikke nok å gi barnet ordene, eller å snakke med det når alt har roet seg. Utfordringen er å veilede/hjelpe barnet til å hente fram ordene i begynnelsen av frustrasjonen.<br />
Det er heller ikke alltid at barnet selv forstår at det er frustrert, slitne, sultne eller lei seg. De voksne må tolke for det ved for eksempel å si: ”nå ser det ut som du ikke har det så bra/greit, er det noe jeg eller noen andre kan gjøre/hjelpe deg med for at du skal få det bedre?”<br />
<br />
<b>III. Voksne som hjelpere – kontra som fiender</b><br />
<br />
Mål nummer to: Vi skal kunne tenke klart i frustrerende situasjoner. Mål nummer ett: Vi skal kunne beholde roen slik at vi kan oppnå mål nummer to (s. 46).<br />
<br />
Barn reagerer mer positivt på voksne som de ser på som hjelpere enn som fiender. Et ikke-fleksibelt og eksplosivt barn trenger å møte en voksen som beholder roen og oversikten når barnet mister begge deler. For at voksne skal kunne være et ikke-fleksibelt barn sin allierte må en vesentlig holdning på plass: man må legge til side forestillingen om at barnet er umotivert. Man må ha klart for seg at alle mennesker – også de yngste - har et iboende ønske om å være god, om å være et hyggelig og samspillende medmenneske. For noen er det imidlertid, av ulike årsaker, vanskeligere å oppfylle dette enn for andre.<br />
<br />
<b>IV. Brukervennlig miljø</b><br />
<br />
Et brukervennligere miljø bør ha gjort verden til et litt lettere sted å leve i for et barn med nedsatt evne til fleksibilitet og frustrasjonstoleranse. Det bør også ha gjort det mulig å lære barnet hvordan det kan tenke når det blir frustrert, og hvordan det kan holde seg tilstrekkelig samlet til å kunne tenke (s. 179).<br />
<br />
Et brukervennlig miljø lar hensynet til brukeren gå foran hensynet til den/de (her: de voksne) som skal betjene/legge til rette for brukeren. Det betinger at de voksne har kunnskap om og forstår hvilke utfordringer og vansker brukeren (her: barnet) har. For eksempel er det viktig at de krav og forventninger som barnet møtes med er noenlunde samstemte for alle de voksne som er i kommunikasjon med dette barnet. I barnehagen gjelder disse alle: studenter, vikarer, assistenter, pedagoger, styrer, og voksne på eventuelt andre avdelinger (min anmerkning).<br />
<br />
Et brukervennlig miljø innebærer også at de voksne lager seg realistiske forventninger til det ikke-fleksible og eksplosive barnet. (Mer om dette i neste punkt.)<br />
<br />
<b>V. Kurvmodellen </b><br />
<br />
Dr. Greene sier at: Den måten du oppfatter og forstår barnets manglende fleksibilitet og eksplosivitet på, henger til sjuende og sist nøye sammen med hvordan du reagerer på barnets atferd. Dersom du reagerer på barnet ditt med selv å bli lite fleksibel, og i tillegg sint, kommer barnet sannsynligvis til å få utbrudd enda oftere i framtiden (s. 127).<br />
<br />
Dr. Greene innfører det han kaller kurvmodellen, og gir oss tre mål som er avgjørende for om vi klarer å hjelpe det eksplosive og ikke-fleksible barnet:<br />
<br />
Kurv A. Hold fast ved de voksne som autoritetsfigurer.<br />
Kurv B. Lær ditt barn ferdighetene fleksibilitet og frustrasjonstoleranse - Denne er viktigst!<br />
Kurv C. Vit hva som er ditt barns begrensninger.<br />
<br />
Vi kan tenke oss barnets atferd gruppert i disse ulike kurvene som kan si oss noe om hvordan vi bør forholde oss til den gitte atferden.<br />
<br />
Kurv A er atferd i kategorien ”dette kan skade andre mennesker, eventuelt gjøre stor materiell skade”: da må vi som voksne gripe inn og stanse utbruddet selv om det kan føre til langvarig sinne hos barnet, fordi det er et sikkerhetsspørsmål. Men – som Dr. Greene påpeker – det er faktisk svært sjelden at dette er aktuelt. Mest sannsynlig er det en annen grunn enn sikkerhet som har forårsaket utbruddet.<br />
<br />
Kurv B er ”kurven” hvor vi som oftest skal ”putte atferden oppi”: her er det setningen å finne en løsning kommer inn i bildet. Vår oppgave er å lære barnet til å finne en løsning når noe begynner å bli vanskelig. Da trenger barnet at vi opptrer med vennlighet, forståelse og eventuelt gode forslag til løsning på situasjonen som barnet befinner seg i.<br />
Barnet trenger lang tid til å trene seg på å bli mer fleksibel og mindre eksplosiv, og vi som er voksne må være tålmodige, tålmodige. Trening og samtale bør også foregå i rolige og avslappende stunder (s. 135).<br />
<br />
Kurv B handler altså om situasjoner hvor voksne kan hjelpe barnet til å finne en løsning før barnet blir så frustrert at det mister grepet på både situasjonen og seg selv.<br />
<br />
Kurv C er type atferd som før var viktig, men som nå bør overses. Det ikke-fleksible og eksplosive barnet har mange begrensninger og derfor er det viktig at vi prioriterer hva det må jobbes med og hva som vi må ”la gå”. Det er ikke urettferdig at dette barnet får andre grenser enn andre barn, da de uansett ikke kan sidestilles i atferd og væremåte for øvrig. Kravene vi som voksne stiller vil alltid være forskjellige til ulike barn, på grunn av deres ulike behov.<br />
<br />
Et ikke-fleksibelt og eksplosivt barn trenger voksne som (s. 216):<br />
<br />
a) skaffer seg en genuin forståelse av de faktorene som ligger bakom barnets vansker.<br />
b) blir litt forstandigere med tanke på de kravene de stiller barna ovenfor.<br />
c) på forhånd identifiserer de situasjonene som vanligvis og oftest fører til utbrudd.<br />
d) blir flinkere til å registrere når varsellampene lyser for så å handle raskt.<br />
e) ikke legger så mye vekt på (tar personlig) det som skjer når det ”koker over” for barnet.<br />
f) lærer seg å forstå hvordan de selv faktisk kan nøre opp under frustrasjon og utbrudd.<br />
g) skaffer seg et realistisk bilde av hvem barnet er og hva det kan bli.<br />
<br />
Avslutning<br />
<blockquote>
<br />
Dr. Greene har arbeidet med kognitiv atferdpsykologi ved en barnepsykiatriskmedisinsk (Pediatric Psychopharmacology) avdeling ved Massachusetts General Hospital. Han er også assisterende professor i klinisk psykologi ved den psykiatriske avdelingen ved Harvard Medical School.</blockquote>
Kari Anna Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/05042496697836858402noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8339054054667330998.post-22408718792859710902010-04-26T12:58:00.010+02:002010-04-26T13:08:37.393+02:00Samlivsbrudd og barneperspektivet<div class="leadtext"><h4>Nettstedet <a href="http://barnehage.no/">barnehage.no</a> har denne uken to artikler om samlivsbrudd og barneperspektivet.<b>"Fire av ti barnehager har opplevd å bli dratt inn i en konflikt i forbindelse med samlivsbrudd. </b> <b>(...) Brudd i den tradisjonelle familiestrukturen blir mer og mer vanlig. Men det er fortsatt en opprivende prosess, som er utfordrende for oss som jobber i barnehage." Denne uttalelsen står i artikkelen <a href="http://www.barnehage.no/no/Nyheter/2010/April/Viktig-rolle-ved-brudd/">Viktig rolle ved brudd</a>.</b></h4><blockquote><span style="font-weight: normal;">Artikkelen sier at det ikke er barnehagepersonalets jobb å ta stilling ved en eventuell skilsmissekonflikt. Personalets ansvar er å ivareta barnet ved å gi omsorg og trygghet. Kanskje er barnehagen noen ganger det eneste stedet hvor barnet opplever stabilitet, og hvor det kan få ro til å bare være barn uten å bli påvirket av voksnes ubalanse. </span></blockquote><h4></h4><b>"Om barnehagen forbereder barnet – og gjør det bevisst på at nå skal han til mamma, eller nå skal han til pappa — kan det være til stor hjelp. I samtaler med barnet er det også viktig å vise ekstra omsorg. Noe så enkelt som å spørre «hvordan er det hos mamma» den uken han er der, er en fin måte å være til stede på. Isolert sett er det også greit å vite hvor han faktisk bor denne uken. " (Fra artikkelen)</b><br />
<br />
<blockquote><span style="font-weight: normal;">I en annen artikkel - <a href="http://www.barnehage.no/templates/Article.aspx?id=7346&epslanguage=NO">Den viktige dialogen</a> - uttaler dr.philos Kari Killèn at barnehagen spiller en nøkkelrolle i en tid hvor stadig flere foreldre går fra hverandre.</span></blockquote><br />
<b>"Den største uretten som blir gjort mot barn er å ikke snakke med dem om det som opptar dem. Skilsmisse er en vond, psykisk belastning – og bare det å formidle at «jeg vet at du er lei deg» kan være av stor betydning." (Kari Killèn)</b><br />
</div><div class="leadtext"></div><blockquote><div class="leadtext">Mine barn var 9, 7 og 4 år da de, deres pappa og jeg ble "rammet" av skilsmisse; sorgen som det ikke gis blomster til... Vi hadde stor nytte av selv å være åpne, og dermed opplevde vi også at omgivelsene våre kunne være åpne og støttende. Barna reagerte naturlig nok ulikt på skilsmissen, men det kom konstruktive innspill til oss som foreldre, om hvordan vi kunne håndtere disse utfordringene - med andres hjelp. Vi fikk både faglig hjelp og nærpersoners hjelp og støtte. Ingen skilsmisse er lykkelig, de er en tragedie, og det må vi ikke underslå fordi om foreldrene er hyggelige mennesker. Alle trenger hjelp og støtte til å komme igjennom den krisen og sorgen som en skilsmisse er. <b><br />
</b></div></blockquote><br />
<div class="leadtext"></div><div class="leadtext"><b>"Dialogen mellom barnehagen og foreldrene så viktig. Mor og far kan være uenige om det meste, men en ting har de felles, og det er at de vil barnets beste. Barnehagen har en unik mulighet til registrere hvordan barnet egentlig har det. Kommunikasjon og formidling begge veier er den beste måten å forsikre at barnet har det bra." (Kari Killén)</b><br />
<blockquote><br />
</blockquote><blockquote><br />
</blockquote><blockquote><h4><span style="color: black;"></span></h4></blockquote><h4></h4></div>Kari Anna Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/05042496697836858402noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8339054054667330998.post-79402614761235600752010-03-29T20:42:00.004+02:002011-08-17T13:51:06.481+02:00Ser du andre?<div style="color: black; text-align: left;">Jeg abonnerer på <a href="http://barnehageforum.no/">Barnehageforum.no</a> - der er det mange artikler som tar opp temaer jeg interesserer meg for, og som jeg kunne tenke meg å dele. Nedenfor har jeg "sakset" fra en slik artikkel, men jeg har gitt den ny overskrift. Det er Ivar Haug som skrev dette 25.05.09, under overskriften 'Blir du sett, eller...?' </div><blockquote><span class="UlandLiStyle" id="rptShowArticle_ctl00_lblFullText"> <i><span style="color: blue;">Kjenner du til den ufullstendige oppfinnelsen som for 40 år siden bidro til å bane veien for likestiling mellom kjønnene? Den vi bruker hver dag, de fleste av oss. Som bare er der men som skaper en liten krise når den svikter. Oppvaskmaskinen. Genial som et 1. trinn men med alvorlige mangler fordi oppfinnelsen aldri ble fullført. Når kopper og kniver er vasket og tørket blir de av en eller annen grunn stående inne i maskinen. Dette kan lett føre til opphopning av grisete skåler på benken og mangel på teskjeer i skuffen. Men takket være deg, engelen som raskt tømmer og fyller og drar over benkene med en nyskylt klut, ordner det seg. Uten å gjøre noe nummer av akkurat det. La oss være enige om en en ting; det hadde vært trivelig, sånn litt av og til en sjelden gang i blant ,omtrent, å få høre fra noen nær deg som nyter friheten rundt oppvaskmaskinen;; - Du, det er så herlig at du stadig tømmer oppvaskmaskinen. Det setter jeg stor pris på.</span></i></span><br />
<div style="color: blue;"><i><span class="UlandLiStyle" id="rptShowArticle_ctl00_lblFullText"> </span></i></div><div style="color: blue;"><i><span class="UlandLiStyle" id="rptShowArticle_ctl00_lblFullText"> Legoklosser, høyreskoen til en dukke, noen ulykkelige singelsokker i gangen ved garderoben og spillbrikker i flere farger. De lever sine egne liv, og blir enten gransket etter utgravinger i området om 480 år eller ryddet på rett plass av deg.</span></i></div><div style="color: blue;"><i><span class="UlandLiStyle" id="rptShowArticle_ctl00_lblFullText"> </span></i></div><div style="color: blue;"><i><span class="UlandLiStyle" id="rptShowArticle_ctl00_lblFullText"> Hverdagen er jo egentlig satt sammen av et ufattelig stort antall puslebrikker. Både på jobben og hjemme er suksess og trivsel resultatet av mange små handlinger og hendelser. Deler vi arbeidsplass og hjemmeliv med andre mennesker, legges puslespillet i fellesskap. Bidragene blir delvis bestemt av talent, interesser og motivasjon. Noen er myke i ryggen og trives med å snøre skøyter på utålmodige barn eller klatre i trær og bli med på fotball og leker som involverer blikkbokser. Andre er racere på kjøkkenbenken og har drag på flekkfjerning.</span></i></div><div style="color: blue;"><i><span class="UlandLiStyle" id="rptShowArticle_ctl00_lblFullText"> </span></i></div><div style="color: blue;"><i><span class="UlandLiStyle" id="rptShowArticle_ctl00_lblFullText"> Uansett, alltid – er det slik at vi trives med å bli sett når vi yter vårt bidrag til puslespillet. En liten bemerkning i forbifarten; - Jeg er glad du er på jobb med meg i dag, du er så dyktig med barna ute på ballplassen! eller – Det er så god orden i basen. Da du var på kurs i forrige uke merket vi godt at du ikke var her…</span></i></div></blockquote><blockquote>-------------- </blockquote><br />
<div style="color: black; text-align: left;">Jeg tenker at artikkelen liker mye oppfordrer oss til å<b> </b><b>se andre</b>. Har lyst å illustrere det med en liten fortelling fra min egen arbeidshverdag: Den alltid strålende opplagte og dyktige vikaren har nettopp ryddet sammen leker med barna, og er i gang med en felles aktivitet med de samme barna, da det "slår meg" hvor utrolig bra det er for denne avdelingen å ha en slik vikar! (Selv er jeg ikke ansatt der, men er der mye i annen jobbsammenheng.) </div><blockquote style="color: black;"><div style="text-align: left;">Jeg henvender meg til en av de faste ansatte, mens vikaren hører det, og utbryter: 'Er det ikke flott å ha en slik vikar som NN? Alltid opplagt og alltid på plass når det trengs; blid og full av energi!' Den faste ansatte svarte: 'Ja, men det vet hun jo!' Jeg ga meg ikke med det, men fortsatte dialogen med den faste ansatte: 'Vi kan vel fortelle henne det, selvom hun sikkert vet det? En god ting kan ikke sies for ofte!' Da var det vikaren som svarte: 'Jeg vil gjerne høre det jeg. Det er veldig hyggelig det!'</div></blockquote><div style="color: black;"><br />
</div><div style="color: black;">Nei, altså; om vi sier og tror at andre vet hvor flinke de er, eller hvor hyggelige de er, eller hvilken god jobb de gjør, så holder det ikke at vi tenker at 'de vet det!' Det <b>er</b> viktig å sette ord på det også. Når vi gir andre anerkjennelse for hvem de er, og for hva de gjør, gir vi de samtidig positive impulser ala virkningen som endorfiner har på kroppen, tror jeg. Positive impulser skaper glede og energi, og fører til at arbeidet og hverdagen går lettere; at vi fortsetter det gode som vi - og de andre - er i gang med!</div><div style="color: black;"><br />
</div><div style="color: black;">Så derfor sier jeg som Ivar Haug: </div><blockquote><i><span class="UlandLiStyle" id="rptShowArticle_ctl00_lblFullText" style="color: blue;">Lykke til med å knipe en av dine kollegaer når hun gjør noe du setter pris på!</span><span style="color: blue;"> </span></i><i><span style="color: blue;"> </span></i></blockquote>Kari Anna Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/05042496697836858402noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8339054054667330998.post-57868070486596357342010-02-26T17:43:00.001+01:002010-02-26T18:00:55.095+01:00Doktorgrad i gråt og omsorg i barnehagenDa jeg gikk på Høgskolen i Vestfold, førskolelærerutdanningen, fikk vi ved noen anledninger høre Else Foss snakke om etikk og makt. Hun la inn over oss alvoret ved å være en voksen omsorgsperson overfor barn.<br />
Det ligger mye makt i det å være voksen med ansvar for barn. Denne makten må ivaretas med stor ydmykhet. Det skal så lite til for at helt "vanlige" væremåter blir til maktmisbruk, spesielt overfor barn.<br />
<br />
Nå har Else Foss tatt en doktorgrad i <a href="http://www.uib.no/info/dr_grad/2009/Foss_Else.html">'Gråt og omsorg i barnehagen'</a> og om ”Den omsorgsfulle væremåte. En studie av voksnes væremåte i forhold til barn i barnehagen." Og via en feltstudie av gråt påvises det hva som faktisk fremmer og hemmer barns livsmuligheter i barnehagen.<br />
<br />
<blockquote> Jeg referer:</blockquote><blockquote>Studiens overordnede funn tar utgangspunkt i de meget få observasjonene hvor voksne oppførte seg på en negativ måte overfor gråtende barn. Å ignorere barnegråt ved å unnlate å se, høre og berøre barna, omtales i avhandlingen som omsorgssvik – selve motsatsen til den omsorgsfulle væremåte. </blockquote><blockquote>Og videre:</blockquote><blockquote>Ignorerte barn som gråter, kan miste troen på at de blir verdsatt. De bivånende barna tar inn at det ikke er lov å gråte f.eks. i barnehagens samlingsstund. Slik vil barn som er vitne til og offer for omsorgsløs oppdragelse, utsettes for det Foss kaller ”svart oppdragelse”.</blockquote><br />
Blant noen pedagoger finnes det en - for meg skremmende - tanke om at barn som gråter skal ignoreres, slik at de herdes, eller slik at de blir kjent med at de ikke kan få viljen sin til enhver tid, eller hva det er... Selv på småbarnsavdeling er det pedagoger som har en slik "pedagogikk".<br />
Jeg håper Else Foss sin doktoravhandling kommer inn i førskoleutdannelsen med tyngde. Det hun står for og det hun har studert blir bare mer og mer viktig i "ekspertsamfunnet" vårt.<br />
<br />
<blockquote>Else Foss konkluderer med at:</blockquote><blockquote>Omsorg er en etisk og moralsk oppgave. Etisk sett handler det om at den livsnødvendige omsorgen er en fundamental fordring. Moralsk sett handler det om at det er svært viktig at den omsorgsansvarlige påser at egen væremåte er omsorgsfremmende og viser aktelse for barns liv. </blockquote><br />
La oss håpe at alle pedagoger ønsker å opptre profesjonelt som gode og <i>bevisste</i> omsorgsgivere, og ikke av gammel og innlært "vane" som; dette-måtte-jeg-finne-meg-i-da-jeg-var-liten typen pedagogikk, slik at alle barn får det de har krav på: ivaretakelse av sine behov og til et liv med god selvhevdelse.Kari Anna Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/05042496697836858402noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8339054054667330998.post-5339450934321793972010-02-01T19:49:00.001+01:002010-02-19T20:45:43.375+01:00BARN OG PSYKISK HELSE, noen gode hjelpelenker<meta content="" name="Tittel"></meta> <meta content="" name="Nøkkelord"></meta> <meta content="text/html; charset=utf-8" http-equiv="Content-Type"></meta> <meta content="Word.Document" name="ProgId"></meta> <meta content="Microsoft Word 2008" name="Generator"></meta> <meta content="Microsoft Word 2008" name="Originator"></meta> <link href="file://localhost/Users/kariannasandvik/Library/Caches/TemporaryItems/msoclip/0/clip_filelist.xml" rel="File-List"></link> <style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:Verdana;
panose-1:2 11 6 4 3 5 4 4 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:3 0 0 0 1 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";}
a:link, span.MsoHyperlink
{color:blue;
text-decoration:underline;
text-underline:single;}
a:visited, span.MsoHyperlinkFollowed
{mso-style-noshow:yes;
color:purple;
text-decoration:underline;
text-underline:single;}
p
{mso-margin-top-alt:auto;
margin-right:0cm;
mso-margin-bottom-alt:auto;
margin-left:0cm;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";}
span.ingress1
{mso-style-name:ingress1;}
@page Section1
{size:595.3pt 841.9pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
-->
</style> <br />
<span style="font-size: small;"><span style="color: black; font-family: Verdana;">KURS I FAMILIESAMTALER:<br />
</span><span style="color: black; font-family: Verdana;"></span><span style="color: black; font-family: Verdana;"><o:p></o:p></span></span><br />
<div class="MsoNormal"><span style="font-size: small;"><span style="color: black; font-family: Verdana;"><br />
</span></span></div><span style="font-size: small;"><span class="ingress1"><span style="color: black; font-family: Verdana;">"Kurs i familiesamtaler med barneperspektiv, er en god forberedelse til å håndtere de endringer som er foreslått i Helsepersonelloven (Ot.prp. nr. 84 (2008-2009). Forslaget vil gi barn med foreldre som har psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade rettigheter som pårørende. De vil få rett til informasjon og nødvendig oppfølging."</span></span></span><b><span style="color: black;"> <o:p></o:p></span></b><br />
<br />
<div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">(Via foreningen Voksne for barn vfb.no og</div><div class="MsoNormal">oppvekstbanken.no) </div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><a href="http://www.oppvekstbanken.no/xp/pub/venstre/gul/start">http://www.oppvekstbanken.no/xp/pub/venstre/gul/start</a></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">INFORMATIVT HEFTE som kan skrives ut og brukes i bhg:</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><a href="http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00012/Se_meg_i_barnehagen__12621a.pdf">http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00012/Se_meg_i_barnehagen__12621a.pdf</a></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">ILLUSTRERENDE PAPIRDUKKE som viser ulike følelsesuttrykk:</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><a href="http://www.mentalhelse.no/filestore/postkort.pdf">http://www.mentalhelse.no/filestore/postkort.pdf</a></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">ARTIKKEL I DAGBLADNETT, et program for foreldre, lærere og barn:</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/12/29/559982.html">http://www.dagbladet.no/kultur/2008/12/29/559982.html</a></div><div class="MsoNormal"><o:p> </o:p> </div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Flere artikler om samme tema:</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><a href="http://deutroligearene.no/media/">http://deutroligearene.no/media/</a></div><div class="MsoNormal"><br />
</div>Kari Anna Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/05042496697836858402noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8339054054667330998.post-14326605097107835502010-01-04T22:06:00.011+01:002011-06-21T13:42:21.447+02:00Forelder - du er god nok!<link href="file://localhost/Users/kariannasandvik/Library/Caches/TemporaryItems/msoclip/0clip_filelist.xml" rel="File-List"></link> <style>
<!--
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";}
@page Section1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section
</style>
<style>
Det
</style>Det er ikke alltid like lett å være forelder eller voksen for barn.
Jeg bruker begrepet "voksen for barn" fordi det er mange som bor sammen med andres barn, eller som bor sammen med barn som ikke har barn selv. Det er ikke alltid "ekspertene" i media gir foreldre, og andre voksne, støtte på at de er gode nok når de gjør sitt beste. Jeg foreslår at du begynner med <i>deg</i> selv og <i>din</i> historie som utgangspunkt. Andre muligheter har du egentlig ikke.
<div class="MsoNormal"></div><blockquote><b>Å få barn er som å plante et frø fra en umerket pakke. </b>
<b>Du har en vag tro på at du kommer til å få tusenfryd. </b>
<b>I stedet får du orkidéer, roser, fioler, solsikker ... </b>
<b>Men alle er vakre. </b>
<b>Som deg. </b><i>(Pam Brown)</i></blockquote><div class="MsoNormal"></div><div class="MsoNormal">Som foreldre og foresatt har man stort ansvar og gjerne enda mer skyldfølelse/dårlig samvittighet, men uansett har du bare den du selv er å ”bruke”. Begynn med å tenke at det MÅ være godt nok.
</div><div class="MsoNormal"></div><blockquote><b>
Vi fedre avtar i størrelse etter som vi blir eldre –
men det gjør ikke vår kjærlighet. </b><i>(Peter Gray)</i></blockquote><div class="MsoNormal"></div><div class="MsoNormal">Du synes du prøver å gjøre alt du kan, eller hvert fall prøver du å gjøre så godt du kan overfor barnet ditt. Ikke kast bort energi på dårlig samvittighet fordi du ikke er et overmenneske. Har du skyldfølelse og dårlig samvittighet, har det kun noe for seg hvis du ufrivillig har såret barnet ”ditt” og trenger be om undskyldning for dette. Hvis ikke bruker du faktisk krefter på unyttige følelser. Jeg skriver <i>ditt</i> i anførseltegn fordi de er jo egentlig ikke noens eiendom.
</div><div class="MsoNormal"></div><blockquote><b>Du (mitt barn) er all min glede og hele min sorg. </b>
(Madame de Sevigne)
</blockquote><div class="MsoNormal"></div><div class="MsoNormal"></div><div class="MsoNormal" style="text-align: left;">(Sitatene på denne siden er hentet fra <i>En hyllest til døtre</i>, Hermon Forlag AS 2004)
</div><br />
Kari Anna Sandvikhttp://www.blogger.com/profile/05042496697836858402noreply@blogger.com0